Jul i fremmed land

Hanne i Thailand:

Og selv om jeg innstillte meg på jalla-jul, så ble ikke julaften så allerverst norsk allikevel.Hvertfall så lenge vi holdt oss innedørs.Der var det deilig pinnekjøtt, et juletre som så overraskende ekte ut, en ikke altfor sjarmerende julenisse, gaver, julebrygg, marsipan, røkelseslukt og en god gjeng med spente barn.Og selv om det føltes rart med jul i shorts og slipperser så var omgivelsene egentlig veldig riktige. Med betlehemsmarken rett utenfor stuevinduet og stallen rett oppi gata så var det nesten som vi befant oss midt i juleevangeliet, og julens budskap ble nærere enn noen gang!

Les mer

Kristian i Laos

I et land, langt borte fra mors julebakst, fra snø, kulde, familie og venner er det vanskelig å få den rette julestemninga til å sige inn i frem. Men vi prøver så godt vi kan.Vi har:Laget pepperkaker (hjelp fra misjonærer i Thailand måtte til)Laget en fin julekalenderSkal på juletrehogst (inne på et kinesisk marked vell og merket)Har noen julegaver hverLaget julesangSett på julefilmerHørt på julemusikkOg skal gå i kirkenVi har mye av det vi trenger. Men mangler nok mer.Ikke at det stopper oss i å feire Jesu fødsel. Jeg vil heller si det forsterker feiringen. Å slippe å tenke på tradisjoner har gjort til at hovedfokuset på denne tiden har blitt forsterket. Tenk at Jesus kom til verden for å befri oss fra våre synder. Det er noe å feire.

Les mer

Henning i Brasil

Jula i menigheten vi går i i Aracatuba er nemlig annerledes fra mye av resten av Brasil også.Jula begynner på kvelden den 24. Vi pynter oss litt, spiser og er våkne hele natta, og hører kanskje på litt avslappende musikk. Det hele krones med en stor lunsj den 25. Da var jula ferdig. Mange her liker hverken julenissen, dekorasjoner, juletre eller stearinlys. Da begynner det liksom å skrante på ting som gjør jula spesiell også da, syns jeg. Lucelia lærte vel på det man vil kalle den harde måten. Hun kom til Aracatuba med tradisjoner med alle disse vederstyggelige tingene, og høstet himmelfalne uttrykk da hun hadde laget julenissepynt med barna i menigheten og trådte inn sammen med dem i vakker prosesjon med stearinlys og hele pakka. Kjenner at jeg tror jeg ikke skal gjøre det samme.

Les mer

Jens Jørund på Madagaskar

Vi gjoer det vi kan for aa skape litt julestemning her nede ogsaa. Og da hoerer pepperkaker (med nesten alle ingrediensene tilgjengelig) med!Hushjelpspirene vaarte har ogsaa faatt laere detAdventsmiddag. Her i landet der ingen har hoert om sjokoladekalender, har vi ordna oss med ei snor med drops fra taket i stedet, ganske kjekt synes naa jeg. Soelvgreia er adventsstaken vaar (vaar gassiske venn paa bildet lurte paa hvorfor vi hadde et alter paa kjoekkenet, men det har vi altsaa ikke)

Les mer

Bryllup i Laos

Av Eirik Austeng, Team Nettverk

Tidligere Team Nettverk-student Khamphet, fra Laos, tok fredag 5 desember steget inn i de voksnes rekker. Da giftet han seg nemlig med sin utvalgte Malisavan. Eirik og Kristian fikk være gjester.

Jeg har vært så heldig å bli kjent med brudeparet de to siste månedene, spesielt Khamphet, og jeg har vært med å telle ned dagene til bryllupet. Over de siste månedene har jeg ofte spurt Khamphet om han er nervøs. Hver eneste gang har han sett litt undrende på meg, før han enkelt og greit har svart ”Nei! Jeg gleder meg”.Mange mennesker lurer på hva som er meningen med livet. For mange er svaret ofte kjærlighet. Jeg kan med glede bekrefte at det er stor kjærlighet mellom disse to menneskene. Khamphet og Malisavan ble et par før Khamphet begynte på Hald høsten 2006, og mens han var i Norge så de ikke hverandre på ti måneder. Etter ti lange måneder skulle en tro at et lengtende par endelig skulle få se hverandre igjen. Men nei. Bare noen dager før Khamphet kom hjem, dro Malisavan til USA i 6 måneder. Jeg spurt Khamphet en gang, hvordan det var å være skilt fra sin kjære, i 16 måneder. Svaret var at det var tøft, men det var ingen tvil om at de skulle klare det. Når et par holder følelsene ved like gjennom 16 måneders adskillelse, kan man ikke la være å kalle det kjærlighet.Når det inviteres til bryllup, er kulturen å invitere hele omgangskretsen, som i Khamphets og Malisavan vil si store deler av de kristne i byen. Med godt og vel 1000 gjester var man klar for fest. En smekk full kirke, glade mennesker, smil og latter overalt, bord som bugnet i mat, og underholdning jevnt over hele kvelden, var med å gjøre det hele til en minneverdig kveld. Brudeparet var som det sømmer seg, i fokus hele kvelden, og ”fotosessions” ble det mange og lange av. Men aldri sluttet brudeparet å smile, og blanke øyne lyste av lykke og glede.Kvelden var en stor suksess, og brudeparet sørget stadig vekk for å takke alle som deltok i dugnadsarbeidet med laging av mat, og opprydning etterpå. Kirken støtter opp om sine egne, og Khamphet og Malisavan var ikke noe unntak. Og det var de svært takknemlige for.Festen ble avsluttet med bønn for brudeparet, og de var nå klare for å starte et nytt liv sammen, ”og de skal være ett kjød.” (Ef 5:31). I 1 Korinter, kap 13, snakkes det om kjærligheten. Med Guds velsignelse og stor kjærlighet mellom seg, har Khamphet og Malisavan nå startet en fantastisk reise. En reise de skal dele sammen i godt og i vondt, til døden skille dem ad.

Bryllup i Thailand

Tidligere Team Nettverk-deltaker Cherry fra Thailand har giftet seg i helgen, og Silje og Else Karin var heldige å være gjester.

Silje skriver:

Jeg var veldig spent på hvordan thai bryllup kom til å være, og den største forskjellen jeg merket mellom thailandske og norske bryllup er gjestfriheten. I Norge ber vi bare de aller nærmeste, er ikke alltid man har plass til hele familien enn gang. For å gi et eks på hvor godt brudeparret kjente gjestene sine kan jeg fortelle at da de kom til vårt bord (vi satt med noen finske voluntører) for å takke oss for at vi kom, spurte de oss: "hvem av dere er norske og hvem er finske!"Jeg digger gjestfriheten her i Thailand, alle er velkomne!Det var veldig flott, masse mat og masse folk som det var gøy og treffe igjen.Festen varte i ca 2 timer, litt rart for oss norske og tusle hjemmover kl 20.00.Men siden bryllupskaka ble starta på, og underholdning og taler holdt på, mens vi spiste middag var det ikke rart det gikk fort!

Les mer

Else Karin skriver:

Silje og eg tok på oss kjole, og gjekk den fem minutts lange turen til ELCT. Fyrst var det sjølvsagt viing i kyrkja der. Vi skjønte ikkje så mykje av preika, for den var jo på Thai, naturlegvis. Men Anne Brit, misjonær, tolka til oss, og den handla om at det er viktig i eit ekteskap å kunne be om tilgjeving. Eg tenkte "Ja, det er jo viktig!" Men her i Thailand er det meir enn berre viktig. Mannen er på ein måte "over" kvinna, så det er nedverdigande for ein mann å be kona si om tilgjeving. Difor er det veldig flott at ein prest kan seie at, ja, det skadar ikkje.Etter viinga var det sjølvsagt fotosession. Så var det litt trommeslåing og roping, medan brudeparet gjekk bort til staden der maten var. Då var mange av gjestane allereie begynt å forsyne seg for andre gong. Vi fann oss nokre kjentfolk, og satte oss ned med dei og åt. Medan vi åt, var det heile tida underhaldning frå scena; song, dans, taler og liknandde. Då vi var ferdige å ete, vart vi sitjande og prate, og fylgje med på det som skjedde på scena. Eg hadde lagt merke til at det heile tida var blitt fleire og fleire tome bord, men eg tenkte at folk berre bevegde seg litt rundt om på området i staden for å sitje i ro heile tida. Då klokka var sju merka eg at folk faktisk reiste heim att. Då var nemleg halvparten av borda tome, og ryddemannskapet var begynt å rydde opp. Vi drygde ei stund til, men klokka åtte var det berre dei nærmaste venene og familien igjen, og brudeparet, sjølvsagt, så då skjønte vi at det var på tide å reise, sidan vi ikkje akkurat var av dei nærmaste til brudeparet.Sjølv om vi reiste heim så tidleg, var det altså eit veldig kjekt bryllaup! Vi fekk møtt ein del folk vi ikkje har sett på lenge, og det var veldig kjekt! Og vi fekk sjå vår ven Ink frå Hald, på video frå Noreg. Med hue på hovudet og Thailandsk flagg i bakgrunnen.

Les mer