Gud på ferde

Henning i Brasil skriver:

Aracatuba er en by med motsetninger, og ellers ganske mye rart egentlig. Kirker og menigheter er det kjempemange av, men samtidig er Aracatuba en by som har et problem i andre enden. Spiritisme og voodoo er vanlig kost her, noe vi fikk vite en lørdagskveld etter ungdomscellegruppa. Dette setter sine spor og mange lider under det. Men Guds kraft virker sterkt her og vi har allerede sett undere ved Hans hånd. Dette er en ny virkelighet for meg. Jeg har lest om det og lært om det, men aldri følt det på kroppen slik som her. Likevel er jeg av en eller annen grunn ganske rolig. Det er mektig å se Gud abeide så konkret.

Vi har kommet godt i gang med arbeidet vårt med barna nå, og det er en oppmuntring å vite hva vi betyr for dem. Lucelia fortalte oss at det er mange flere barn som kommer på cellegruppene og barnesamlingene og i kirka fordi de vet at vi er der. Selv om vi ikke skjønner alt de sier og det er mest de som styrer showet nå, så bidrar vi likevel med å bare være der å leke og tulle.

Hanne som klovn på barnesamlingen

Bad blogger but good experiences

Ingrid in Madagascar writes:

My excuses (for not writing a blog article) are many, I know. The main thing however is probably the fact that I'm having a really good time. So it's not necessary for me to go to my room, being introvert and writing stuff. It's more fun to be around people and experience the culture. So I'm sorry if there's anybody out there who wants more updates! I'm going to try to get better.
(.....)
English Club however is a group of young people gathering to speak, practice and improve English. They meet every Tuesday, Thursday and Friday, and we were lucky enough to accidentally see them in the living room our first day here. We were invited in and have joined them since then. I'm really impressed by their efforts. They speak English all the time! All the time. If there's a word someone doesn't understand, the others try to explain it to them, in English! I don't think that would ever happen in Norway. We would rather like the explanation in Norwegian. This policy also makes it easier for us. To get some structure we put together a plan for the days, so that every Tuesday we have «Bible study», Thursday «Listening and singing» (mostly Christian songs) and Friday «English in daily life» (discussions etc). We divide into smaller groups so that everyone gets the chance to speak.These evenings are some of the best things I do down here. Especially thursday when we had our first time of «listening and singing». I sang «The heart of worship» and «Majesty» to them. We had written the texts on the white board so it was easer for them to follow. Afterwards we talked about the song's meanings and explained. Then we all sang the song together. Everyone with their Malagasy dialect, some differences in the melody and in a language they don't know that well. So touching. And this was not the end of the night. When English club was finished the four of us, and Daniel, spoke to Pastora Haja, the general secretary in the youth department in the Lutheran Church. Afterwards we were served a nice supper of chicken, some tomatoes and onions and of course rice! To drink we got what I think is quite typical for Madagascar, the remaining boiled water from the cooked rice. No, it was not the best drink I've tasted but I was able to drink it anyway. It was a night to remember! And I think we'll have many more!

Read More

IMPULS Mukdahan 2008

Silje i Thailand skriver:

Ja, du leste riktig, IMPULS, som mange av oss kjenner, har for første gang i historien laget en leir/festival utenfor Norge, og landet det ble Thailand. I en liten by i nordøst thailand kalt Mukdahan.

(......)

Lovsangen foregikk på både engelsk og thai med både forsangere og tekst på begge språk (på likt!)I løpet av helga har 24 ungdommer tatt i mot Jesus, og mange andre har fått en god porsjon påfyll av Den Hellige Ånd.Jeg må si jeg er imponert over møtekondisen til ungdommene, kveldsmøtene varte i ca 4 timer, og morra møtene i nesten 3! Ikke skjønner jeg at de klarte å holde seg våkne, dagen startet nemlig (for deltakerne) kl 06.00 med morgengymnastikk!

Denne helga har vært en fantastisk helg, vi har:
Blitt kjent med mange thai ungdommer (flere tidligere hald studenter)
Stått på do hele helga. (stå do)
Lært mer thai
Hengt med Eirik og Kristian
Sitti bakpå lasteplanet på en bil
Holdt på å kjøre på noen kuer
Fått frisk luft
Blitt invitert i bryllup (vielsen, til en tidligere Hald elev, Cherry)
Sett over på Laos
Sunget masse lovsang
Sitti hardt, rett på betong gulv
Frysi på busstur til mukdahan
Spist sterk mat

Les mer

Bildene er hentet fra www.tveten.blogspot.com

Oppmerksomhet i Brasil

Henning skriver:

Hanne får nok av oppmerksomhet her. Det skal være sikkert og visst. Fra mennesker i alle aldre, uavhengig av kjønn. Med jentene får det være greit, tenker jeg, men med gutta som glor etter ho på gata, så glor jeg tilbake. Nok får være nok.I går var den varmeste dagen hittil (36+, men det føles varmere). Da passa det bra at vi ble invitert hjem til Richardo og familien på churrasco. De har et stort og fint hus med svømmebasseng. Churrasco er som grilling, bare mer. Masse kjøtt stekt på spidd og annet digg. Etterpå ble det vannvolleyball i bassenget.

Les mer

Førsteinntrykk

Silje i Thailand skriver:

Vi må jo bli litt kjent med byen som vi (jeg og Else) skal bo i nå i 6 mnd, så vi prøver så godt vi kan og utforske byen.

(....)

Hele lørdagen gikk bort på marked. Først på et GEDIGENT et på dagen. Her solgte de ALT mulig: Mat, drikke, klær, sko, vesker, nyttige og litt mindre nyttige ting! Og alt er selvfølgelig billig, billig, billig, altfor billig!De solgte husdyr også, (selv om ikke vi var særlig imponert over dyrenes levekår). Jeg fikk lov til å holde både ekorn, papegøye og hund, måtte jo gi de litt kjærlighet, men smurte meg godt med antibac og greide meg med lusekammen etterpå!! (fant heldigvis ingen lus)

(...)

Thailand er flott og varmt, heldigvis er det regntid nå! På dagen er det så varmt og fuktig at det er bare godt å få kjølt seg ned med litt regn. (Men som regel kommer det ikke bare LITT regn.)
I går så jeg en elefant på gata, og i dag så jeg en slange, ganske eksotisk!!

Les mer










Eirik i Laos skriver:

Foerste tida har vaert spennende. Reiste litt rundt i gaar, sammen med Atle og Pet. veldig morsomt. Rommene er bra, med kald luft og vann :)Skal spille fotball etterpaa, kombinert med cellegruppe og lovsang. Stas.

(...)

Kjære tid. Skrev i går at vi skulle spille fotball, det gjorde vi. Artig som juling, bra folk ass. En ble skada, og alle hjalp til med å bære han av bana. Det finner man sjeldent i norge.Etter det skulle vi hjem. Da klarte vi selvsagt å kjøre oss bort. Samtidig opplevde det vi kan kalle en liten tropisk storm. Det regna og blåste som bare det. Og det drev vi og rota i, i 2,5 timer. Merkelig.Sitter i kirka nå. Utrolig å se hvor gudfryktige og fokuserte folka er her. Fantastisk. Det er virkelig bra mennesker som er her. Så snille og hyggelige.

Les mer


Henning i Brasil skriver:

Nå sitter jeg på det som skal være rommet mitt de neste 6 månedene. Har akkurat våkna etter første natta med barne-, fugle-, bikkjeskrik og en litt høyere temperatur enn en norsk oktobernatt. Her er det kos.

(....)

Bussen til Aracatuba er ikke som norske busser. Man har god plass til beina og man kan legge setene laaangt bakover. 10 timer gikk fort:) I går var vi i kirka og Wolker, som er pastor talte. Dette gikk på høy og tydelig portugisisk, men vi forsto fint lite likevel. Her har vi ikke tolk, som i Curitiba. Det er en rar følelse å ikke kunne gjøre seg forstått og forstå når en vil det. Det er noen som kan litt tysk her, og noen som kan litt engelsk, så det går i en blanding av kroppsspråk, engelsk, mye portugisisk, tysk, spansk og norsk.Etter kirka ble vi og noen andre folk fra kirka med Pedro hjem. Han hadde ganske stor og fint hus. Der ble det sang og popkorn. Folk er veldig åpne og hjertelige. Da vi kom til kirka ville alle hilse på og snakke med oss. Føler meg virkelig godt motatt.

Les mer

Øyvin på Madagascar skriver:

Etter 6 uker med forberedelse i vakre og trygge rammer på Hald landet vi plutselig i en annen verden. I en verden der vinter er sommer, svart er hvit og vann er en mangelvare. I en verden der vi er ulike alle og alt. I en virkelighet langt utenfor min virkelighetsforståelse. I mitt nye hjem; Madagascar!
Mitt første inntrykk av Madagascar er ubeskrivelig. Jeg prøver likevel.
Allerede på kjøreturen fra flyplassen var det klart at dette ikke er Norge, eller vesten for den del. Opplyste veier har ingen hørt om, forgjengerovergangene maler de for hånd og begrepet dårlige veier har fått en helt ny betydning. Mørket og uvissheten gjorde at alt var skummelt og skremmende. Nattens mørke blandet seg med de ukjente luktene og forvandlet selv de koselige trærene utenfor vinduet til en skummel og ukjent mørk uendelighet. Selv inni den trygge myggnettingen ble det lite søvn. Og selv om være kontaktpersoner hadde sagt vi kunne sove ut til 10 – 11, var jeg lys våken allerede kl 6. Da våknet jeg heldigvis opp til et annet land. Jeg våknet opp til latter, lek, frittgående høner smil og sol. Til Madagascar – The island of Sunshine. Utrolig lettet, og med friskt mot startet den nye tilværelsen.

(......)

En busstur i Madagascar kan foresteten på ingen måte sammenlignes med en busstur i Norge. Bussene er på størrelse med en stor personbil og rommer gjerne 25 stk. Beinplass og komfort er byttet ut med svettelukt og en afrikansk sjarm det er umulig å ikke bli gald i. Den 45 min lange bussturen til Tana ( Antananarivo )sentrum gøy, slitsom og livlig fra ende til annen.

Les mer