Nytt navn og ny blogg!

Team Nettverk har i sommer skiftet navn til Connect.
Les mer om hvorfor ved å klikke her.
Dermed legges denne bloggen ned og den nye bloggen er:
http://connectathald.blogspot.com/

Connect 2009-2010

Team Nettverk in Kristiansand

Video made by Cherif:

Intervjuene er i gang!

Da har vi startet på noen av de spennende intervjuene for aktuelle TeamNettverk-deltakere til høsten. Fristen er ikke før 1.april, men mange har søkt allerede og vi innkaller til intervju fortløpende. Ta en siste kikke på denne videoen og se om ikke Team Nettverk er noe for deg!

Party for the volunteers

Prem in Kristiansand:

In January we have a party for the volunteer in our church. It was quite big thanking party; there were over 100 people in that party. The idea of this party was about the serving, so that I have learned so far and was very struggle me.
I was really impressed when I saw the whole staff at the church serviced over 100. They serve the volunteer from the beginning of the party for example; serving the food, drinking, cafe and tee until the end of program.

They have also some interments for those volunteer. Actually I never saw pastors wash the dish or serving people like this before. I spoke with my teammate that it is really the heart of the servant of God. When I come back to Thailand I will bring this obedience with. In the Bible Jesus washed the feed of his disciple, it was really touching me. I really love the greater servant of Lord Serve the little people. Because they look like a little Jesus.

Read more

Min største velsignelse her i Laos

Tekst og foto: Eirik Austeng, Team Nettverk Laos




Å være i Laos er den største opplevelsen og erfaringen hittil i livet. Jeg får oppleve å leve hjemmefra for første gangen i livet. Jeg får spise masse god og sterk mat. Jeg får jobbe med bra unger. Jeg får jobbe med Deth`s foreldre (Deth er fra Laos, og er elev ved Hald). Jeg får jobbe og bo med Kristian/Bonlai, partneren min her i laos. Jeg får gå i en veldig god kirke. Jeg får oppleve fattigdom på nært hold. Jeg får snart se NMS (Norsk misjonselskap) og kirka sine prosjekter i Nord-Laos. Men størst av alle, jeg får leve og være venner med det Laotiske folket.
De er enkelt sagt, fantastiske. Hvor enn du går, møter du et smil. De er ydmyke. De er utrolig hjelpfulle og snille, og dette er bare noen få av deres mange kvaliteter.


Her er en historie som bekrefter kvaliteten av det laotiske folket:En fredag var jeg invitert i en bryllup i kirka. Det var for øvrig det femte bryllupet mitt her. Som alltid var det dugnad med rydding og vasking, og jeg gjorde min del i oppvaska. Jeg la fra meg kamerabaggen min på noen bord, litt ute av syne. I baggen hadde jeg kameraet mitt (nikon D40), pass, litt penger, førerkort og visakort. Da jeg var ferdig med oppvasken og skulle dra hjem, var baggen borte, og alt med den. Bare å slappe av, baggen ble funnet dagen etter, og ingenting var borte. Noen unger i kirka hadde lekt seg litt, og faren til den ene ungen hadde tatt med seg baggen hjem. Det som er poenget er hvordan folka i kirka hjalp meg. Jeg har aldri vært borti maken til hjelpsomhet. Jeg begynte jo å lete etter baggen, og før fem minutter var gått, så var alle som var igjen i kirka, i gang med å lete. Mange ringte til venner de visste hadde vært i bryllupet, selv om klokken nærmet seg halv tolv. Vi fant ingenting ,og før vi gav oss med letingen samlet vi alle til bønn, og jeg dro hjem med rådet om å stole på Gud. På veien hjem fikk jeg tre telefoner fra folk i kirka som sa hvor lei seg de var, at de håpet på det beste, og at de skulle be. Da var klokken passert midnatt. Dagen etter fikk jeg tilbake kameraet, og mange mennesker kom bort til meg, og sa hvor glade de var på mine vegne, at de hadde bedt masse, og at de takket Gud.
Måten det laotiske folket støttet meg i det som kan regnes som en ganske kjedelig episode, viser meg kvaliteten av folket. Og kvaliteten, det er av det beste!

Team Nettverk billedspesial

Prem på vei til jobb i Kristiansand. Hentet fra Prem's blog

Øyvin på Madagaskar jobber som lærer i matlaging. Hentet fra Jens Jørunds blog

Hanne med Thai-veninnner. Hentet fra Cecilies blog
Cecilie mater lokale apekatter i Mukdahan. Hentet fra Hannes blog

Silje drikker pose-cola på vei til jobb gjennom slummen i Bangkok. Hentet fra Siljes blog

Arnhild og Ingrid på tur med misjonsbåten Shalom. Hentet fra Ingrids album!

Opplæring i klesvask på Madagaskar. Hentet fra Arnhilds album

Hanne poserer med verstforeldrene sine i Brasil. Hentet fra Hannes blog

Utfordringar i kvardagen

Øyvin på Madagaskar skriver:

Eg har vore i Madagaskar i godt over fire måndar no. Eg trives i Madagskar, og eg trur det blir vanskeleg å omstilla seg til Noreg igjen. Ikkje berre vanskeleg, men også sjokkerande og trist. Det blir leit å koma heim igjen til overflod, sløseri og likegyldighet etter å ha tilbrakt 6 måndar på Madagsakar, med misjonerar, engasjerment og gode verdiar. Eg ser ikkje fram til gli inn eit samfunn som ikkje stiller seg kristisk til eigen pengebruk og som ikkje tar annsvar - på tross av att alt ligg til rette.

Me hadde anndakt i dag tidleg. Om den rette faste. Om å leva med rett fokus, om å tenkja på andre enn seg sjølve. Det er jo derfor eg er her nede i år - for å hjelpa andre, for å bidra med det eg kan. Dette er vanskeleg.

Eg er rik, utfatteleg rik i forhold til gassarane. Ei utømmeleg pengesekk.

Det er ikkje noko kjekt å bli sett på som ein utømmeleg pengesekk. Og det er slitsomt å væra så klar over at det faktisk er faktumet. Eg skammar meg over det kvar kveld, men klarer alltid kome opp med mye grunnar til å ikkje gjere noko med det; Det er ingen framtid i å gje pengar til ein som tiggar ( eg har jo ikkje lov heller ), eg har ikkje lov til å ta med meg framande heim, kva trur dei om meg vist eg kjøper mat til dei, for kvar gut eg hjelper strøymer det 100 nye til.

Saken er, ingen av desse unskyldningane er gode unskyldningar. Og eg veit det. Det er ingen ting i vegen for at eg skal gi alt eg eig til dei som ingenting har. Likevell gjer eg det ikkje. Og midt i min trasige situasjon innbillar eg meg at det er ein vanskeleg situasjon for meg, at det er synd i meg. Eg som har tak, mat, venar, familie og einvegs billet til Noreg. Preben, 1 åring på Madagaskar sa noko flott til meg idag angåande dette. Noko som ikkje berre gjeld meg her nede, men noko som gjeld alle som les denne bloggen.

Preben sa: "Det finnes ingen store gjerningar, berre små gjerningar med stor kjærleik - Moder Theresa"

Det er lett å bli hjelpelaus og motlaus når ein tenkjer på bistand og u - hjelp. Spesielt når ein er midt oppi det, og ser at sjølv om ein gir brød til ein unge, så strøymer det alltid 10 nye til. Dette er noko eg verkeleg har kjent på. og den tilsynelatande håplause situasjonen fører ofte til at eg ikkje gjer noko i det heile, sidan det verker så håplaust stort og uoverkommelig. .

Det er då godt å minna seg sjølv om at ingen kan gjera alt, og at det heller ikke er meininga.

Det handlar ikkje om å utsette alle gode planar om fine gjerningar til du kan redde heile Afrika, dei planane kjem du aldri til å få ( notat til meg sjølve: ikkje du heller Øyvin ).

Grip dagen, du får ikkje gjort meir enn du sjølve gjer.

Les mer

Teaching English in Laos

Eirik in Laos:

My maintasc here i Laos is to teach English. The teaching is both fun and challenging

(......)

But...I like it. Teaching them new words, see the expression on their faces, when they understand what I want them to understand. I don`t care if they are noicy, shouting to each other or just walking between each other. I don`t care. Just to see them understand, just to be able to talk a little bit more english with them, for each week. It`s worth every minute in that classroom.And it gets even better. When I say, in lao language, that I won`t be back until wednesday next week, and they get sad.. That tells me, that even though they`re not always paying attention, they like having me as their teacher. And they are learning more and more.

(....)

Laos is on of the worlds poorest countries. Last time I heard, it was the worlds 3. poorest country. if that is true, I don`t know, but still. It`s country in desperat need of educated people. And I am helping kids to be able to get that education. Maybe there is a light in the end of the tunnel for these kids. How blessed am I to help them get there??But, I have managed to make a tiny tiny tiny kultur mistake with the teaching. The humor in Norway is based a lot on irony. The humor in Laos is NOT. So with me using kind of norwegian inspired humor in my teaching, has resulted in the students looking at me as strict and not so very happy.. Ended up with one of the other teachers at the school telling me to smile more. A bit difficult to smile on commando, but I`m doing my best:P

Read more

På tide å sende en søknad?

Potetgull servert i do-skåler

En artig kulturell tabbe fra Hanne i Thailand:

I går ble vår nabo og bestevenn (i Thailand), Somchai, 20 år. Han har aldri før feiret bursdagen sin. Det syns vi var for dumt. Derfor inviterte vi de fleste vi kjenner og overraska han med pizza og kaker hjemme hos hos. Han ble litt satt ut, veldig fornøyd og vi hadde en kjempekoselig kveld. Forresten så gikk jeg på nok en kulturell kjempesmell da det jeg serverte chipsen i viste seg å være do-skåler.

Mer norsk og ski

Cherif på Harøy skriver:

Julen ferien er veldig viktig i Norge. I denne perioden folk forbereder julen, fødselen av frelser. Lysene er på hver gate og hvert hus. Julen er annonsert. Det er gjort flere kaker, var jeg også baker. Julen er festen i familien. Det er anledning til å møtes igjen. I motsetning til Kamerun, Norge feirer jul den 24. desember. Denne dagen, dro vi til kirken. Jeg var imponert fordi Kirken ble full for første gang. Etter gudstjenesten, dro vi hjem. Vi spiste mer mat (ribbe, pinnekjøtt, Torsk), tradisjonell norsk mat. etter var det fase av gaver. Vi danset rundt juletre og vi åpnet gaver. Det var fantastisk.

Etter jul, jeg gikk til Mesnali for nyttårsleir. Det var en mulighet for meg til å leve et annet aspekt av norsk kultur. Jeg gikk på ski, tenke ...
Den første dagen var moro, jeg falt fem ganger hhehehe. Men jeg hadde en god lærer(Trygve Danbolt). Den andre dagen var enklere. Jeg likte å leke med Tabitha, Noro og Seheno. Jeg lærte å stole på meg selv og å holde balansen. ski er virkelig en kultur i Norge. Barn går på ski også. Det er ofte sagt at nordmenn er født med ski sko.

Snow and norwegian language

Seheno in Oslo has experienced snow and skiing, and she is also very good in norvegian already. This is what she wrote in her blog:

En ting veldig spesielt når man fra sørland som på Madagaskar komme i Norge er snø.Vi har ingen snø på landet og veldig varmt. Jeg huske når jeg ha sett snø førtse gang i Oslo. Det var 29 oktober, en dato at jeg skal ikke glemme. Det var koselig, når jeg voknet på morgen, jeg ha sett alle tings ute som hvite. Første kommet jeg ute og tok snø. Det var kjempekaldt...men jeg gledet meg og se snø.Men vi hadde ikke så mye snø i oslo og jeg ha ventet til Jul å gå på ski.

"Hjelpe meg, jeg skal falle sa jeg all tid" når jeg ha læret ski. Det er kjempe gøy og jeg fallet mange ganger, jeg vet ikke hvor mange ganger... men det er ikke så vondt når jeg fallet. jeg var bare red å falle men jeg tenker at det må man ikke tenke. Jeg husker når vi var på Mesnalia på Nyttsleir sammen med mange flott ledere. vi var ute på ski men det var ei jente som er fra Africa. hun fallet en gang også etter på hun sa at hun vill ikke å gå mer på ski. Hun tat skiene på hodet og gå med. Det var veldig morsom...

Det er gøy med snø men også kaldt. jeg nesten gråtet når vi var på Mesnalia, det var nesten minus 20 og det er kjempekaldt. Men men jeg håper at vi er mer snø til Mars eller April fordi jeg gleder meg å gå på ski igjen.

Infield in Laos - pictures

Cecilie says in her blog:

LAOS. Fjell. VANN. God mat. Norsk sjokolade. Tubing. Bibeltimer. BRA undervisning. Dele opplevelser. Gi hverandre råd. Hente inspirasjon og motivasjon til å stå på videre. Sol. Turer. Sightseeing. Slenge seg i slynge langt langt oppi lufta og ned i vannet (KICK) Grotter. Vandre over elva. Jogge på slippers. God mat! Friends visning på resturanter. Gode samtaler. Internettfri. Lovsang. God mat. Hårete og skittent hotell. Pizza med egg. Bade. Gå, gå, gå. Fjellbestigning. Godt å møte andre HALD-studenter. Team-Asia. Gode lærere. Strekke seg mot nye mål. Klar for å gi jernet.