AVSLUTNINGSFEST!

Torsdag 14. juni var det avslutningsfest på Hald Internasjonale Senter. Det var en flott fest og Team Nettverk bidrog selvfølgelig med eksotiske og morsomme innslag. Her kan du se noen av de i aksjon:





Innslag fra staben:


Og til slutt et bilde av hele kullet:

Informasjonsarbeid i Lofoten!!


Vi er i gang med info arbeid, og i helgen gikk turen til Lofoten for meg og Anne-Lise!! Der skulle vi være i 3 dager og ha info arbeid på forskjellige steder; skole, bibelhelg, voksensamling og gudstjeneste. Vi hadde 3 kjempebra dager, bortsett fra en litt traumatisk flytur...


Flyturen fra Bodø til Leknes er en tur jeg sent kommer til å glemme, og fint kunne klart meg uten... Legg merke til sveisen...Tror du det blåser? Ja, det gjør det! Kuling faktisk, og vi skal om bord i et lite fly! Det var en lite koslig tur, som avslutet med en meget skjev landing, og et hyl av meg...



Dette er halve skolen, 1.-4. klasse! Med andre ord; en ganske liten skole...



Les mer

TRO DET DEN SOM KAN!!! Av Marte i Brasil

Om ei uke forlater jeg varmen

Om ei uke forlater jeg venner

Om ei uke forlater jeg sykkelen min

Om ei uke forlater jeg min brasilianske familie

Om ei uke er rommet mitt tomt for Marte-ting

Om ei uke maa jeg si hade

Om ei uke graater jeg

Om ei uke ser jeg alle de jeg har blitt saa utrooolig glad i staa igjen paa busstasjonen

S U K K

Det er mange gleder som venter meg naar jeg kommer hjem, og det er ingen tvil om at jeg gleder meg til det.Men.Det er noe jeg forlater. Noe jeg aldri kan faa tilbake. Fellesskapet i kirka, min brasilianske mor, dager jeg sitter utenfor huset og tegner med Bea og Felipe, kvelder da familien er hos oss og spiser, leiking med barna i kirka, folelsen av at jeg tilhorer, smil fra folk som jeg vet er glade i meg, og som virkelig er glad for at jeg er her.Dette er vanskelig aa forlate, og det gjor hjemreisen veldig vanskelig og todelt.

S U K K..........

PREMIÆRE PÅ MUSIKALEN I FANDRIANA, MADAGASKAR




Jess, nå er altså endelig musikalen ferdig - vi hadde framføring den 11. mars og det gikk BRA! Heldigvis. Puh, masse tress og i-siste-liten-øvinger den siste uka. Akkurat på detta prosjektet merka vi veldig godt den "afrikanske planlegginga" vi ble advart mot før vi dro ut. Vi starta med øvelser, som gode norske jenter, tidlig sånn at alle skulle få tid til å lære seg godt alle replikker, sanger og scener. Men kom det noen på øvelsene en måned før framføring?? eh.. nei. Jesus - altså hovedrollen kom. det var i grunn bare han som dukka opp også. hehe, men når det begynte å nærme seg, ja da kom jammen i meg alle sammen!! Så det var bra. De klarte til slutt å finne ut hvem som kom inn på scenen når, og når hver replikk skulle komme. (det var ikke alle som forstod de replikkene de hadde fått, da er det jo ikke så lett å få til å si det på riktig sted heller)Men alt i alt - detta var en super mulighet til å bli mye bedre kjent med elevene og vi fikk en helt annen kontakt enn den elev-lærer kontakten vi hadde før. Detta anbefales til de som skal til Fandriana neste år - gjør noe sammen med elevene på fritida! Vi fikk venner for livet i løpet av denna musikalen.Veldig morro, puh.. men mye stress! Absolutt en suksess!

Les mer på Hanne Liv sin blogg
Les mer på Ingelill sin blogg

"KREATIVITET" I KAMERUN!?

Maternelle er en førskole, og ungene lærer å skrive tall og bokstaver. Maternelle er obligatorisk fra 5 år, hvis de begynner rett på barneskolen vil det bli vanskelig for barna å henge med. Temaet for mars er bursdag – l’anniversaire, og ungene lærer forskjellig med utgangspunkt i temaet. Deriblant tegning. En dag skulle de tegne et lys. Lærerinna tegna da nøye opp tavla hvordan et stearinlys ser ut, og forklarte hvordan de skulle gå fram. Først ei vertikal linje, så ei ny vertikal linje parallelt med den andre. Så er det en horisontal linje i kvar ende. Deretter en liten vertikal linje på toppen – veken -, før ein tegner flammen. Ungene var storfornøyd og fant fram småtavlene. Jeg og maitressen gikk da rundt og kontrollerte tegningene. Deriblant var det noen unger som glemte veken, eller plasserte den et heilt anna plass. Slikt må man være nøye med, ellers blir det ikke et skikkelig lys!I dag skulle ungene få fargelegge en kake. 5 – 6 unger i gangen fikk et ark med ei oppstensilert tegning av ei kake. Maitressen hadde da på forhånd vist hvordan og hvor man skulle fargelegge. Så kunne de tegne i vei! Ja, det vil si fargelegge kaka og toppen av kaka. Noen unger fargela kaketallerkenen(ja, faktisk!), noe de hadde fått TYDELIG beskjed om at de ikke skulle gjøre. Det er visse regler for hvordan man fargelegger, og de kan ikke brytes uten videre. Noen unger fargela utafor strekene også, sjøl om de visste veldig godt at det skulle man ikke gjøre.Fra mitt norske synspunkt var det undertrykking av barns kreativitet og en demper på tegnegleden til ungene. Men de var såre fornøyd de, med å tegne stearinlys etter oppskrift og fargelegging av kake, og viste stolt fram resultatet etterpå. Men jeg kan ikke nekte for at det er litt vittig at man gir treåringer reprimande fordi vedkommende tegna utafor streken!

Les mer

this is the truck I travel with .......................

this is the first in my life for travel with truck and the first time for driving the so big car (truck) from Grimstad to stavanger and stavanger to oslo . oh I have fun in the truck with my father.............har har ...............

SALOME AND KHAMPHET IN GRIMSTAD

This is Gospel night last Friday. It was really nice perios!!!

Salom and I we have sang the songs for them and praise God together with Christianity there. Especially we have a worship learder from USA led us praise our Lord!

This is my favorite winter sport!

This is my house in Norway!

RAFAELA IN BERGEN
Today I had my greatest day in Bergen... It is spring, can you believe? A weather around 15-16 celcius degrees, sun, and friends... Hicking is tirying but worthy...I was there with some friends of Laget... international people, by the way:3 Brazilians2 Germans1 Finnish1 Danish4 Norwegians...It was great... Really... Bergen is the most wounderful city in Norway... When we have sun!So, i thank Lord I am here...
Read more

AVSKJED I BANGKOK

I dag var siste dag på Home of Praise og Immanuel. Det var trist, veldig trist. Det kom noen tårer for å si det sånn... Det er ikke gøy å tenke på at mange av disse kommer jeg aldri til å se igjen... Heldigvis har jeg mange bilder og gode minner som jeg kan tenke tilbake på! Det er rart å tenke på at denne hverdagen er over. Og at jeg mest sansynlig aldri vil få en slik hverdag igjen. Blide barnefjes, latter og lek, svette konstant, ikke skjønne noe, klemmer og trøsting, bli kalt pii NinAA!! ååå jeg kommer til å savne det så mye!! Men det er vel et godt tegn, det betyr i alle fall at jeg har hatt det bra!Her er hele gjengen på Home of Praise samla! Hver fredag var jeg sammen med disse herlige ungene hele dagen!




På Immanuel var det avslutning med foreldre og famile. Her sitter klassen min lina opp. De har øvd mange dager for å få alt perfekt. Hvordan de skal gå, hvordan de skal sitte, hvordan de skal ha håret, hvordan de skal vaie eller bukke, hvordan de skal ta imot beviset, hvor de skal stå osv. De sang også en sang og hele klassen spilte fiolin! Og en av guttene hadde jeg lært et bibelvers på engelsk som han skulle fremføre foran alle. Jeg følte meg som en stolt mor når han sto der oppe:) (og han klarte det flott!!)
Les mer

Glimt fra sykehuset i Kamerun

Tok noen bilder på sykehuset en dag, mest fra barneavdelingen, og tror de viser ganske godt hvor annerledes helsesystemet er fra det norske!

Alle som blir lagt inn på sykehuset må ha med seg et familiemedlem eller fler som "vakt". Denne vakten hjelper til med stell, sørger for å betale sykehusoppholdet, kjøpe medisiner på apoteket, og gi mat til den syke, følge på do osv.... Mange ting helsepersonell i Norge vanligvis sørger for!

Damen i hvit uniformsjakke jobber på barneavdelingen i Ngaoundere. Nildet er tatt under morgenvisitten, der helsepersonellet går fra pasient til pasient, og finner ut hvordan ting går. Hun holder på carneten, det vil si en helsebok (brukes i stedet for journal) der alle opplysninger om helse står skrevet. Gitt behandling og medisiner/resepter skrives inn her, før pårørende må gå til en skranke, betale for behandlingen, og kjøpe nye medisiner, sprøyter og venfloner osv.Etter at medisinene er kjøpt, henger helsepersonellet opp intravenøs væske/medisiner, og skifter bandasjer +++

Selv de minste må legges inn for behandling av og til. Denne søte ungen tror jeg har malaria, en veldig vanlig sykdom her i Kamerun.


Les mer

Hi...I have been in a camp this last 5 days. I was great. I got to know may people that really love the Lord, and really try to get to know him more and more...We have had much fun as well: snow fight, "gå på sky", drinks, shows...there was a lot of snow there. In one of the pictures down here, you can see we seated on the living room's sofas, and, behind us, a varanda full of snow! Great!Now, Bergen again! Me snakkes...

Read more

CHRISC-cup i Kamerun "Championnat de foot de l’EELC 2007"

Det hele begynte med to nordmenn i dress og mørke solbriller på biltur rundt i N’gaoundere, på jakt etter EELCs mange prester og katekister. (EELC=L’église Evangélique Luthérienne au Cameroun). Vi informerte om menighetscupen og gav dem ansvaret for å gi beskjeden videre til ungdommen. Resultatet ble en fotballcup med til sammen 8 lag. 6 lag fra ulike menigheter i byen, og to CHRISC-grupper.
Etter avansement fra to jevnspilte grupper var det L’église Station som trakk det lengste strået i det dramatiske sluttspillet.Sluttspillet inneholdt både straffekonkurranse og høy temperatur blant både spillere og supportere!
Til sammen 15 kamper ble spilt i løpet av helga og to trøtte nordmenn ser tilbake på mye gøy.

Det juniorpregede L'eglise Station vant finalen 1-0 over L'eglise Burkina som hadde flere 1.divisjonsspillere.

Les mer

BRASIL

D e tirsdag og ej og Marte e paa Casa Sinai og skal ha sportsaktiviteta med jentene der. Casa Sinai e en rehabiliteringsheim for unge jente. Evangelisk. Jentene laere om Jesus og Bibelen, og om livet generelt. Jentene e veldig gla i aa snakke, og syns tydelig d e stas at to norske jente kjem dit og snakka med dei. Sportsaktivitetane, derimot, e dei ikkje so veldig interessert i, so d blir lite av d dinna dagen. Naar dei opent fortel om sitt tidligere liv, blir ej ofte heilt stum. Ka skal an sei i slike situasjona?? Kor blir det av menneskeverdet og menneskerettighetane?? Et lite verdig liv for smaa jente. Ja, for naakken i d heile tatt! Ingen fortena et slikt liv!! Men uheldigvis so e d maange saanne unge jente i Brasil. Ja, en heil hau. Og i februar og karnevalstid e d ekstra ille. November e den maanen i Basil som he hogast fodselstal. Maange 14,15,16 aarige jenter som faer onga. 9 mnd etter karnevalet.....I Norske auge e Karneval fest og feiring. Masse glitter og stas og blie, lettkledde folk. Bak dinna fasaden ligg d so fryktelig masse meir. Masse overgrep, prostitusjon, dop, festing og fyll, tilbedig av forskjellige aander, pakt med djevelen, spiritistisme og ritualer fraa afrikanske reliligionar som f.eks makomba.E d rart dei evangelisk kristne i Brasil ikkje feira Karnevalet? E d rart dei tek avstand? E d rart at ej for paa en kristen konferanse i staden for aa benytte min livs sjanse til aa sjaa d berykta karnevalet?E d verdt d? spor ej mej. E den flotte fasaden, feststemninga og store,mektige danseshow virkeli verdt alt som skjer i bakgrunnen? Alle liva som blir odelagt? Alle menneska som blir undertrykt. Unge jente i prostitusjon. Maange som blir besatt av vonde aande+++ listaa e laaaaang....So neste gaang daakke hoyre eller ser naakke om karnevalsfeiringa i Brasil, so ber ej daakke om aa sende ei lita bonn opp til Gud for alle dei stakkars jentene, og andre ogsaa, som blir traakka paa og faer sitt liv odelagt i lopet av dinna festtida. For dei e d maange av!

Les mer

LIVET SOM LÆRER I KAMERUN


Gikk fint i begynnelsen, men så sklei alt mer og mer ut. Noen måtte på do (og da må de gå, for ellers tisser de bare der de er), noen måtte drikke vatn, noen krangla, noen skrek, noen måtte heile tida ha nye kritt og noen var særs stolte over sine e’er. Når jeg er der ellers, bruker de å oppføre seg så fint! Jeg fikk tilslutt plassert alle sånn noenlunde på stolene, og da kom lærerinna; Angel og lurte på hvorfor de bråka så fælt. Tror jeg vet hvordan vikarlærerne som mister kontrollen over klasse føler det.. Men det gikk jo fint med litt assistanse, Angel fikk alle sammen til å legge seg ned for å sove litt.




I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å leke ”rødt lys”, med ungene når de hadde matfriminutt. Her styrer nemlig ungene seg for det meste sjøl, de springer rundt og leker, mens lærerne sitter på stoler og ser på. For det første synes jeg det er litt kjedelig å sitte der i 1 time, og for det andre tenkte jeg det kunne vært fint for ungene. Så jeg tok med meg noen unger til en vegg, og tegna opp ei linje i grusen de skulle stille seg bak. Problemet er da at ALLE ungene lurer på hva den kvite lærerinna driver på med. De kommer da strømmende fra alle kanter og stiller seg i en ring rundt meg. Naturlig nok ødelegger det banen for de ungene som skal løpe fram og si rødt lys. Jeg prøver så å plassere alle barna bak linja, både ved å peke og demonstrere. Det funker ikke, men jeg får mangt et uutgrunnelig blikk fra dem. Deretter prøver jeg å skape en liten, rektangulær bane i barneflokken slik at de kan gå frem der. Dette skjønner de heller ikke, sjøl ikke med bevegelser og franske ord, så jeg løfter da noen barn ut av veien. Problemet er da kommer det noen nye.. Etter en stund bryter en gutt fornøyd ut; ” dere står jo i en firkant!” Det var ikke poenget, kjære deg! Etter noen usle forsøk, (og barna skjønner faktisk leken!) gir jeg litt opp og tar med meg noen til et anna sted. Men alle følger bare etter.. Da ga jeg opp. Det var verdt et forsøk!



Les mer

FENGSELSBESØK PÅ MADAGASKAR

På fredag var vi på vårt andre fengselsbesøk. Grunnen til at vi får besøke fengsel er at vi kjenner godt Dr. Velo. Ho bor rett utanfor ungdomssenteret i Sabotsina Namehana. Dr. Velo jobber med eit hiv/aids prosjekt i fegsla på Madagaskar.
Det er en ganske tøff opplevelse å besøke gassiske fengsel. Her kan ein sjå langt etter menneskerettigheiter. Kvar fengselcelle har mellom 80- 100 personar. Dr. Velo forteller at det er ei lita luke oppe mot taket der ein kan trekke inn litt frisk luft. På natta blir lufta så dårlig i cella at fangane må gå på skift opp til luka for å få puste. Fangane får ein kasava om dagen, dette er ein litt potetaktig grønsak. Dersom ein ikkje har familie som kommer med mat kan ein rett og slett dø av sult i fengselet. På det første fengselsbesøket vi hadde fekk vi so vidt sett litt inne i eit fellesområde. Vi kunne sjå fangar ligge rundt rundt inne på område som såg halvdøde ut og det var utrulig fullt med folk. Etterpå kom det nokre fangar ut, dei var berre skinn og bein og virka heilt sløve i blikket.
Homofili er eit stort problem på fengsela på Madagaskar. Det er fangar i fengsla som har mykje pengar frå før. Dei kan kjøpe seg mat. Det er svært vanlig at dei rike fangane bruker en eller fleire av dei fattige som sex-slavar i mot at han forsørger dei med mat.
På fredag besøkte vi Madagaskars største fengsel. Det litt rett ved sentrum så folk såg ikkje så tynne ut her. Det er fordi det er lettare for vennar, slektningar eller frivillige hjelparar å komme med mat til fangane.
Dr. Velo gjer ein utrulig viktig jobb i fengsla på Madagaskar. Fangane setter utrulig stor pris på ho og respekterer henne høgt, dersom ho trenger noko hjelp ser vi at fleire fangar kommer ilande til for å hjelpe. Fleire kaller henne berre Mor.
Jobben hennar er som sagt å forske på Aids og å informere om aids i fengsla. Det som gjer at fangane setter så stor pris på henne er at ho møter alle med respekt og venneligheit. Ho har også skaffa dei bedre tilbud på fritidsaktiviteter.
På fredag arrangerte ho ein konkurranse i fengselet. Kvar avdeling fra fengselet stilte ein representant til ein spørrekonkuranse om aids. I tillegg hadde Dr. Velo skaffa godt musikkanlegg og mikrofonar. Det var mange som kom fram og spelte og sang. Det er faktisk ei ganske kjent gassisk gruppe som opptråtte, pga pengetrøbbel var heile gruppa i fengsel. Dette skjedde på ei slags sene i fengselsgården og det var utrulig mange fangar som satte utrulig stor pris på dette.
Trass i dei forferdelige forholda dei lever under så var dei fleste sangane som var sunget kristne lovsangar og alle sang med.
Veldig mange av dei som sitter i fengselet har vore inne i fleire år utan rettsak. Dei anar ikkje når rettsake kommer opp eller når dei kan få fri. Mens vi var i fengelet var det plutselig ein fangevoktar som ropte opp eit namn. Han sa dersom du kjenner denne fangen kan du fortelle han at han kan gå, han er fri. Vedkommande fange ante fortsatt ikkje at dette var dagen han skulle sleppe ut. Seinare når vi var på ei lita omvisning på fengselet møtte vi på fangen. Han hadde då fått på seg klær og var klar til forlate fengselet. Dette tærer sjølvsagt på psyka. Du veit ikkje om du vil sleppe ut i dag eller om ti år.
Forholda i dag er forferdlige, men det satses på å få opp forholda. Prosjektet som Dr. Velo er med på er eksempel på dette.
Les mer og se bilder

HOME OG PRAISE, THAILAND

En ny uke er over... Vet jeg har sagt det før, men tida går sykt fort! Til tross for litt sykdom i thailand-teamet har det vært en veldig bra uke. Det må jo bare bli bra, med de nydelige ungene rundt seg!! Jeg trives veldig godt på jobb, selv om det også er litt tøft. Ungene kommer fra veldig fattige kår. Noen har foreldre med alkohol/narkotika problemer og noen bor hos besteforeldre fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Ungene trenger masse omsorg og kjærlighet, og det er det ikke vanskelig å gi de! Her kommer litt bilder fra Home of Praise og noen fra slummen rundt...

Disse tog skinnene går forbi Home of Praise, og det kommer faktisK tog der også noen ganger daglig! Og det er stas for ungene! Det er faktisk dagens høydepunkt! Når de hører tuuut fra toget, hyler alle og blir helt i hundre! Her har de stilt seg opp for å se!

Les mer

GREETINGS FROM BERGEN

Hi, people... I am sorry that I haven't posted anything lately... But I was busy and lazy... But I am going to try to be a nicer girl!Just some pictures to keep my blog quite organized... ehehe...Me and Kamphet, a very nice guy from Hald, in our FARWEL party... His mobile was always ringing during the classes, and this is a good reason to have this picture here, isn't it?

Now I am in Bergen, once more... The ciy was in a very beautiful snow time when I arrived. Maybe to welcome me? hehehe...
We were sliding down Fløyant with that cars (akebrette) ... Very nice, funny, and painful (when we were falling down... heheheh... but it is OK!)

Read more