fredag, oktober 26, 2007

Femmes pour la paix

From Eline's blog:

It’s Saturday morning and Helene and I were getting ready to march in a parade together with Femmes pour la Paix (Women for peace)! A group of women started in Morocco and has been “walking” through West-African countries representing and working for peace. This Saturday they arrived Ngaoundéré. I was excited for the happening!

(.......)

All in all we were about 60 women marching through town (about 2 km) singing: “Nous marchons dans la lumiére de Dieu, nous marchons dans la lumiére de Dieu” (We are marching in the light of God, we are marching in the light of God).Memories from Norwegian 17th of Mai parades back in Norway came into me. Together with that and the special atmosphere and enthusiasm I saw in the women, made it hard to keep my eyes dry! It was amazing!


For every country the women had been in, they received a "banner" that they sewed together. Each banner had a story to tell, but I (with my French) didn't understand much of them!

Language training

Miriam in Thailand says:

Sawatdee ka, Sabai dee mai? Khon chuu aray kha?"Hello, how are you? What's your name?" That is the conversation I have with our Thai teachers every morning. After that we sing a children song in Thai.We are learning and learning, and slowly some words are creeping into my brain. I now know the words to tell the Tuk tuk-driver(almost like a Taxi) where we are going. Wheter he understands me or not is another matter. The pronunciation of Thai is really difficult. Most of the time in class is used to repeat the words until we say them right.I am really glad we learn about things we need to know. Today we learned about poop and how to say that you are going to change diapers. Our teachers are not that good in English. We had a lot of fun when she tried to show us the meaning og the word poop. We also have a long list of other things it is wise to know when we are going to work with children. For example we learned to say sit down, stand up, be quiet, do you need to go to the toilet and have you washed your hands. I really hope and think I can use what I learn here.


Inki in Madagascar says:

Learning Malagasy is one interesting event. As my 5th language to learn, I must say that this seems like the one with the least variety of words. I mean, when almost every word starts with m, you’ve got to get confused. Mamy, mamo, mipetraka, manao, manasa, mianatra, mihinana, mahay, malala… Get one letter wrong, and you’ve got a totally different word. Today I really laid an egg. That’s at least what I told the housekeeper. “I’m pregnant, that’s why I didn’t eat all the potatoes.” Great. What I really meant was that I was full. Be voky and voky be are the same words just in the different order. Structure and place of the stress means everything in this idiom. The creativity of the people who formed this language can’t really be the best.Take the word because as an example. In Malagasy you can say it in 4 different ways, and have a look at the possibilities: fa, nefa, anefa, kanefa… I don’t think I have to tell you that we sometimes get confused and roar with laughter from time to time.

mandag, oktober 22, 2007

Førsteinntrykk fra Brasil



Brasilianerne er fantastisk sosiale. Det kommer hele tiden folk på besøk, dess flere dess bedre. Utrolig koselig. En kveld hadde vi noen venner over på pizza. Lucelia lagde til. Det var utrolig koselig. Etter middagen satt vi i stuen og slappet av, da så ungene at jeg og Gunhild var veldig varme, derfor begynte de å vifte med puter for oss, slik at vi fikk ventilasjon. Det var veldig morsomt, og fantastisk deilig. Det viser litt av den omsorgen og gjestfriheten brasilianerne har, allerede fra de er små.


Bussene i Brasil er fantastiske! Jeg har sjelden klart å sove i buss før, men når jeg og Gunhild skulle reise 11 timer med buss fra Curitiba til Araçatuba, gikk det veldig bra. Tror nesten jeg sov hele veien, men hadde faktisk tatt en bilsyketabelett, så var kanskje derfor. Da vi ankom Araçatuba i 6 tiden om morgenen, møtte Lucelia og Silvia oss på bussstasjonen. De kjørte oss hjem til huset mitt, der vi spiste frokost og sov noen timer til. Jeg skal bo hos Lucelia og mannen, Wolker, under praksisoppholdet mitt her i Brasil.Huset deres er riktig nydelig, og vi har en katt og en hund. Flaks at jeg ikke er litt småredd for begge! Men de er skjønne da! Rommet mitt er nydelig, og heldigvis har jeg en vifte! Det er småvarmt her! Vi har enda ikke funnet ett termometer, men tror gradene på det minste er 30, og det er vell mens det regner. Men slapp av, i går fikk vi vite at den kalde tiden her i Araçatuba er over om 6 dager, og da blir det endelig varmt!



Familien min her i Araçatuba er kjempe hyggelig. Jeg bor med en eldre dame, Dona Ordalina, og en misjonær som heter Silvia og som heldigvis kan litt engelsk! Dona Orda har 3 barn, som alle er gift, og 2 barnebarn. Ene datra og barnebarnet bor i Italia, men resten er til stadighet innom. De er utrolig morsomme, og har lært to ord av Marte (som bodde her i fjor) tjukk og ti på ti. Maten her er fantastisk! Vi spiser kjøtt dagen lang! :P Lørdagskveldene har de ”barbecue-fest”, med mange gode dressinger og MASSE godt kjøtt! Mange av brasilianerne har en ganske stor og god mage (det er der ordet tjukk kommer inn), noe jeg godt kan forstå ut fra maten de spiser. Den er rett og slett fantastisk!

En av jentene, tror jeg aldri har sett en lys jente før.. For da vi satt og ventet på at de skulle bli hentet, satt hun å tok meg på armen og i håret, kløp meg i skinnet og luktet på meg. Begynte først å le litt inni meg, men etter hvert var det litt skummelt! Heldigvis gjorde hun det ikke på fredagen.. På tirsdag skal vi til Casa Sinai, og det gleder jeg meg til! Ellers kan man vel si at vi har litt språkproblemer.. Det er kun 3 stk som kan engelsk, men vi prøver så godt som vi kan og kommunisere med de andre også. Tror vi kommer til å bo i ordboken de neste ukene, men merker at jeg kan flere og flere ord for hver dag som går..Selv om brasilianerne er utrolig kjærlige og alltid vil det beste for deg, klarer jeg enda ikke bli vant med all kyssing her. Man kysser når man møtes, og når man går. Man kysser til og med folk man aldri har sett før. Noen kysser bare i lufta og det er jeg vant med, men de våte kyssene er enda en liten utfordring.

torsdag, oktober 18, 2007

First impressions from Cameroon

From Eline's blog:


By looking out the car window, I felt I was watching a movie. So unreal! Even though it was dark outside, the streets were filled with people.
Me being bored trying to take some nice pictures out the window..
The next day, a taxi took us sight-sing around Yaoundé. Finally we got too se Cameroon in day light with our own eyes. It’s hard to describe what we saw when looking out, but this is something: This a normal sight in Cameroon. People selling food and things they carry on their head.. A part of a market..
What I was most excited about on our trip, was the train taking us from Yaoundé to Ngaoundéré.. We heard the journey could take everything from 12-27 hours, and you didn’t have much space during the trip. I can promise you that my first impression when I walked into the train was: CLAUSTROFOBIC! How could we put 4 people in here!! Luckily the fourth person never came, so the fourth bed was our storage place.. Helene sitting down fairly surprised by the space we have in our “room”.For every stop the train did, we could hear; banana banana banana eller l’eau, l’eau l’eau (water) outside the window.. Young children and adults were selling all kinds of things like you see in this picture. Gerd bought some bananas for breakfast..

Førsteinntrykk fra Madagaskar




På laurdag reiste me frå Antananarivo til Antsirabe.Turen gjekk rimeleg smertefritt, utanom litt vondt i knea. Her kostar det tjue kroner for ein busstur på over tre timar.Altså blir sjåføren betalt 300 kr, for over tre timar kjøretur. Lurer på kor mykje han sitt attmed når bensin og vegavgift og alt mogleg anna er betalt?Eg kan nesten ikkje tru at det berre er litt over ei veke sidan me forlot vårt dyre fedreland. Det føles som me har vore vekke i ein månad. Me har busett oss på ungdomssenteret. Kome i vane med å laga mat. Lært oss vegen til bussen og sentrum.Samt lært oss å hilsa på folk.Men å gli inn i mengda er nok eit litt stort prosjekt.Kor enn me går høyrer me heile tida: "Vazaha! Vazaha!" Anten frå ein unge som oppspilt og smilande oppfører si samfunnsplikt; å informera om at det er kvite langs vegen. Eller frå ei gamal kone, som snur seg så bylten på ryggen kan sjå, og kviskrar: "Vazahaa.." Ein må berre smila tilbake og seia: "Salama tompoko" (uttalast salama tompko), eller helst berre smila. For om du fyrst helsar på nokon, er det ingen ende på kor mykje det skal handhelsas og forteljast og høyrast og smilast. "Er det noko nytt?" som om du snakka med ein gamal bekjent. "Ånei, så de er ikkje franske." Ingen franskmenn på Madagaskarsnakkar noko anna enn fransk. "Undervisa i engelsk, på skular?" Osv.. osv...Veldig koseleg, men så går også dagen..Å væra kvit i Afrika er et bittert privilegie. Du blir utsatt for ein slags omvendt rasisme. Folk ser opp til deg (eller rettare sagt opp på deg, gjennomsnittshøgda her er ikkje 180...), og anten du vil det eller ei, må du sjå i auga at du faktisk er ein vazaha. Kvit og rik.At du er kvit betyr faktisk at du òg er rik. Eg kan kjepe så mykje mot det eg vil; ta buss i staden for taxi, gå i staden for å kjøra pouss-pouss, kjøpa mat på marknaden i staden for i vazaha-butikkane, laga mat og vaska klær sjølve; ikkje ha hushjelp. Uansett kvar eg kjem eller kva eg gjer så er og blir eg kvit og rik.Elles er alt vel. Me lærar språket sakte men sikkert. Visste du at 987.654.326 på gassisk vert uttala:Enina amby roapolo sy telonjato sy efatrarivo sy dimialina sy eninahetsy sy fito amby'nyvalopolo sy sivinjato tapitrisa. Så enkelt kan det nemlig seiast.

First Impressions from Laos

Bjarte says:

Ok, now we're settled in at the sports center in Vientiane, Laos. The center is located some 6-7km outside the inner city of Vientiane.Life in Laos is relaxed and comfortable.(If you love bugs, that is) The streets are filled with mopeds and surprisingly new SUVs. However, there is a strange inconsistence between the traffic and the relaxed pace and atmosphere that the town has to offer. People in the streets are relaxed and have no rush, but the drivers are... Stupid? No wreckless is a better word. The sight of a big truck backing up and blocking the entire Luang Prabang Street(The city's main road) is no rarity. The mopeds have to yield to the cars and the cars has to yield to the bigger cars. You could say Lao traffic is social-darwinism at its finest. It seems like there are no rules for yielding at all. Yield when you feel like it. The most scary part of it all is that none of the other drivers seem to worry about crashing, or anything like that. I have the feeling none of them know the effect of a 60km/h crash on a moped.(With no helmet of course, and maybe even 2 or 3 persons riding along with you)

lørdag, oktober 06, 2007

Førsteinntrykk fra Thailand

Lise:
Folkene her borte er fine og smilende og vi føler oss godt mottat! I dag har vi vært på omvisning på NMS sitt kontor og spist lunch med Joke og kona hans. I morgen skal vi bort dit igjen på en bryllupssermoni,det gleder vi oss til!Ellers kryr det av løshunder her borte,og i trafikken finnes ingen regler! Når vi går forbi thaier på gata ser de på oss og smiler overrasket og det ser ut som de tenker:"never seen before"...Og hver gang vi prøver å si en av frasene vi har lært på thai begynner de å le.Ikke et veldig godt tegn for språkkunnskapene våre..!

Karin:
Hm. Å snu om døgnrytmen ble ikke så lett som jeg trodde. Nå sitter jeg i hvert fall her på hotellsengen min, burde sovet for lenge siden, men har i stedet lest Aftenbladet og Vårt Land. Men det går seg da til etter hvert.I dag har vi møtt Joke, kontaktpersonen vår, og andre som jobber for misjonen her. Vi spiste lunsj med Joke og kona hans, han bestilte "mai pek", altså ikke sterkt. Det viste seg å være helt ok krydret for min gane. Det er nydelig frukt, og jeg har spist guava for første gang siden Bangladesh. Nam!
På Lotus så jeg min første thai-transvesitt, en riktig pen dame med maskulin stemme og adamseple. Kommer nok til å se flere av dem etter hvert.

Miriam:
The taxies hear look very colourful. pink, green, blue ... Unfortenately the taxiedrivers don't speak English. Therefore we very quicly learnd to get someone to write down the street-names in Thai. This way we can show the Taxidriver were we are going.

mandag, oktober 01, 2007

Mixed feelings


Today I am feeling very tired and have mixed feelings. The past week has been quite emotional and tiring. We have had to say goodbye to our good friends at Hald, and I have not slept very much as an effort to be as social as possible when I have the chance... Now I'm at home and I have lots of preparations to do before the big journey in only 3 days. Not only preactical things, but also saying goodbye to friends and family here at home. I hardly have time to sleep, and when I try I'm so excited that I can't manage. And then I wake up too early!I would really appreciate it if you could pray especially-that I get to sleep so I feel fit when I leave Norway-that all the prepararations will go well and that I don't forget anything important-that the journey on Tuesday will be safe and smoothThank you so much! :)Next post on this blog will be written in Madagascar! I will start posting as soon as I get settled and get a chance to go on the Internet. In the meantime I want to say thank you to everyone who's praying for me and reading my blog. I will try to keep you updated as much as I can.


Inki and her teampartner Eline are preparing their teamwork: