Service in Mandal Church today

Oh Happy Day:


Velsignelsen:

Visit in Stavanger

This week all the Team Nettverk-participants have visited the head office om NMS in Stavanger. We learned more about NMS' history, working strategies and structures. We got nice T-skirts and we all became really beautiful:

"Gleder meg til den følelsen..."

Kristian skal til Laos og skriver:

(.....)

Vi har alle en spennende tid i vente, en tid som består av mange utfordringer, rare følelser og forskjellige verdener. Men heldigvis har vi undervisning om hvordan vi skal håndtere det. Selv om denne undevisningen fort virker litt defus nå, så er det et godt virkemiddel til å dempe den yrende nervøsiteten som spirer. Den er også med på å bygge opp en ynderlig følelse i øvre halvdel av magen. Ved å ha undervisning om kultursjokk, kulturforståelse og ulike sykdommer man må passe oss for, kommer alt noen hakk nærmere virkeligheten.

Sist helg hadde vi besøk av tidligere Hald-studenter som fortalte hvordan de reagerte på den nye kulturen, hva de gjorde på praksisstedet og hva vi som uerfarne "kommer rett fra videregående" gutter burde gjøre/holde oss vekke fra. Det var som å få en spiker inn i hodet som fortalte hva vi egentlig hadde begitt oss ut på. Eirik og jeg skal reise sammen til Laos, der skal vi bo sammen på et sportsenter i hovedstaden, Vientiane. Sammen skal vi undervise engelsk til volleyball-landslaget til Laos, både herrene og damene. To gutter på rundt 19 år skal hjelpe voksne laotiske landslagspillere til å få et internasjonalt nettverk, ved å begynne med det grunnleggende. Altså engelskundervisning.Et par stikkord om Laos (for utenforstående)- Kommunistisk styreform- Ligger mellom Thailand og Vietnam- Er et av verdens mest bombede land- Fin natur, flotte mennesker og varmt- Blir innvadert av to unge nordmenn 2 oktober, 2008Om cirka en måned sitter jeg på flyet. Da kommer jeg til å være redd, glad og spent på samme tid. Og vet dere hva......jeg gleder meg til den følelsen

Les mer

Kulturelle forskjeller

Silje skal til Thailand og skriver:

Det har gått 2 uker her på Hald, og siden vi er 14 nasjoner som bor her på huset er det kanskje ikke så rart at det blir kulturkræsj.. Men det du kanskje ikke ville trodd er at "kræsjet" handler om stearinlys! Vi nordmenn liker stearinlys, og vil gjerne ha det på kjøkkenbordet i stua, og ikke minst på gudstjenester, eller andre møter, det skaper koselig stemning! Men kanskje ikke for Latin Amerikanere eller Asiatere??? I går fikk vi vite at f.eks i Nepal, hvor de aller fleste er hinduister eller buddhister, brukes det ikke stearinlys i kristne sammenheng.. Det brukes av hinduer og buddhister, og blir derfor sett på som avgudsdyrkelse for kristne. !!!!
Det kribler i magen min nå, jeg gleder meg sååå til å dra til THAILAND!
Det blir super spennende og lære mer om kulturen der nede, og vi kommer nok til å få flere kulturkræsj enn vi aner, men tenk så mye vi kommer til å lære av det!

Les mer på Siljes blogg

Førsteinntrykk

Ingrid skal til Madagaskar og skriver:

Jeg er nå på vei ut i et år som kommer til å bli helt anderledes enn jeg tror jeg noen gang kan klare å forestille meg. Det kommer nok til å bli kjempe tung på veldig mange områder, særlig det å komme til en helt ny kultur med helt nye ting å forholde seg til. Men første og fremt blir nok dette et fantastisk år, et år bedre enn de 18-19 andre jeg har levd. Jeg tror Gud ønsker å ha meg her og jeg prøver å være så klar som mulig til det som venter meg av prøvelser.

(....)

Jeg tror dette vil bli et utrolig bra år. Vi har ikke enda begynt for fullt med undervisningen, men har likevel allerede lært mye. Om noen sier "hus" ser jeg for meg et hus noen lunde likt det jeg bor i hjemme i Fana, men en fra Afrika vil så klart ikke se for seg det samme. Bare på slike små detaljer kan assosiasjonene og erfaringene være utrolig forskjellige. Og når det da er snakk om større spørsmål som demokrati, likestilling og lignende, hvor forskjellige vil ikke tankene være der? Vi lever i forskjellige verdener og jeg tror virkelig at dette året vil gi så utrolig mye, både når det gjelder kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og ikke minst tro.

Les mer

New students 2008 - 2009

These are the new Team Nettverk-participants from Norway, Brazil, Laos, Thailand, Cameroon, Maadagascar and France:

Back to my home country

Rock is back:
We arrived in Tananarive Sunday evening really late and dark, it was about 23h in evening but its already dark. I missed the light from the sun utill 23h or 24h in Norway. When I saw the darkness in Antananarivo in the first time we arrived in the airport then I felt that I am home again far from the light again. It not problem electricity but we don’t have sun until 23h if you see what I mean. It’s not like in Norway.
(....)
I get angry when I was there at one o’clock and they didn’t start to fill the car yet. We have to wait until 17h so we stay in the bus station doing nothing and waiting for the Bus will leave, finaly we left Tana around 18h. it was really funny to see inside the bus if I compare the bus that I used to take in Norway. Many people and we sat in the sit supposed to for five people but we are six sit together and I care my hand luggage on my legs, no one listen IPod or read a book but they talk and talk. They have to drive for two days and they drive during the night too because they have two driver and they switch all the time. It was realy hard to sleep in the bus because they drive really fast and you don’t have enough space. There are many policemen in the way from Tana to Fort-dauphin so we have to stop many times. From Ihosy to Ambovombe (105 km before Fort-dauphin) the road was really bad so I become really red from the earth which can come inside the car when they drive really fast and someone open the door or the windows.

(...)

I went to Church on Sunday morning. The Service start at 9h and they start on time but we finished really late compare in Norway. We end at 12h because we had baptism and confirmation. It was realy nice to see many people in the church and different voice when the sing. Everything was in Malagasy so I didn’t need to translate for me like in Norway sometime. At 19h in evening we had kind of welcome Service for us in my Church and we talk about our stay in Norway. I arrived there at 18h 45mn, I saw only three people in the Church and I ask if I came early or it supposed to be at 19h 30 but they said at 19h. People arrived around 19h 15mn and we start at 19h 30mn. The leader of the meeting arrived 30mn after we started. That was very exiting

Read the whole article in Rocks blog

Søke?

Er du en av de som ha sett reklamen i Vårt Land/Skjærgårds-magasinet i dag?

Søknadsfristen gikk egentlig ut 1.april, men har du interesse for idrett og kan snakke fransk så ta gjerne kontakt på agnar.aasland@hald.no , tlf 38260100, så kan vi se om det finnes en plass til deg til høsten.

Rock som solist i Orkland Mannskor

Fra Trondheimsporten:

Orkland Mannskor hadde Påskesang med tema "Følg meg til de levendes land". Bedehuset var fylt med forventningsfulle tilhørarar som ville oppleve påskebudskapet framført av mannskoret som i sine over 50 år berre har hatt to dirigentar! Koret hadde fleire solistar, men størst lykke gjorde Rockalain Fanomezantantsoa (Rock) frå Madagaskar, da han song "Kjærlighet fra Gud" på gassisk med ein gassisk melodi i lag med koret! Orkdalsprosten Birger Foseide heldt andakt og samlinga vart avslutta med kveldsmat. Fin avrunding av Påskehelga!
Ole Trygve Foseide har sendt oss noen mobil-bilder, derfor ikke den beste kvaliteten.

Helene på TV2 i beste sendetid!

Her kan dere se et strålende innslag med Helene på Waschera på TV2 i går ettermiddag:
http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=224092&itemId=241748

Easter; Family Camp

Edson writes:

The Family Camp started and it was nice to know more about Norwegians and their habits. I can not deny that I could know more about Norway too: -15 Celsius degrees. The lowest temperature I have experienced in my life! Something I can not forget: a lot of snow. Everywhere you looked you could see snow, snow and more snow. Without talking on the frozen floor and the effort I have done in order to remain standing, but it did not work three, four or more times…

Read more

Thirsty

Eline in Cameroon writes;


Yes, I am thirsty. Not on water. Not on coffee mocha (even though that sounds good), but thirsty on more of Cameroun. I’m sitting in my room, realizing that it’s less than one month before I head back home to Norway. Good old Norway. But something makes me feel at home here in Cameroon. I can’t put words on it.
(....)
I decided to “move” to Gadjiwan where I went for Christmas to live with a Cameroonian family.
(....)
Eline kept surprisingly calm when she walked towards the “new home”. I didn’t know much; just that the father was the catechist in the church and the mother was the leader for Femmes pour Christ in the village. They had 5 children, three of them staying with them and two moved out.
I was welcomed with open arms. The family was: Mom Josephine, dad Albert, sisters Solange and Bea and younger brother Epi. Of course they had longer and several names, but that was what people called them.
The house- my room was with the window at right
Read more

Ein kikk inn i fengselet

Ola på Madagaskar skriv:

I dag fekk eg og Marita besöka eit fengsel her i Tana. Det var delt opp i tre flöyar; vaksne menn, vaksne kvinner og ikkje-myndige.Fyrst av alt mä eg berre seie at fengselet ikkje var slik eg hadde trudd. Eg säg for meg celler og gitter og luftegärdar, vakter og stakkarslege fangar, men röynda var litt annleis. Etter ä ha kome inn gjennom resepsjonen og passert mange murar og tjukke stäldörer, som vart stengt godt igjen bak oss, kom du etter kvart inn i ein slags liten landsby. Eigentleg var det som fleire landsbyar med stäldörer mellom seg.Herreflöyen var eit virrvarr av bakgater og marknader og vakttärn og fangar og vakter og boder og kol, kyrkjer og selgarar og skumle fangar som skulte olmt. Etter kvart fann eg ut at det nok var litt meir system enn det fyrst säg ut som, men korleis vaktane kan halda orden pä rundt 3000 fangar ein slik plass tykkjer eg er imponerande. Det var lett ä merka at fangane var naturleg delt inn i gamle ein plass, skumle ein plass og dei litt uskuldege ein annan plass.Dameflöyen var for det fyrste mykje mindre enn herreflöyen, og for det andre mykje koslegare. Her var det planter og blomster og ungar. Trur mödre fekk lov ä ha med seg ungane inn i fengselet.Sä til sist var me innom dei ikkje-myndige fangane. Alder 14 - 20 är. Dei som var tjue hadde sona sidan för dei var 18, truleg lenge för.

Les meir

Kvinnedagen i Kamerun

Helene skriver:

8. mars er kvinnedagen i Kamerun. Og 8. mars er kvinnedagen i Norge. Og i resten av verden også. Men i Norge gjør vi ikke store sakene ut av det gitt. Her er det livligere. Jeg ble med Mambo til festplassen for å se på alle de flotte damene, og for å se på defileringen, som er et slags 17.mai-tog.. bare at det var et 8.mars-tog da. Det viste seg forøvrig etterhvert at Mambo også skulle gå i toget, så da var jeg plutselig midt inni det. Men det var gøy. Mange timer venting i stekende sol, mange damer i like kjoler, mange inntrykk og mange smil.

Les mer på Helene's blogg

Home of Praise

Miriam in Thailand writes:

Home of Praise (HoP) is a kindergarden in the middle of the Klong Toey-slum in Bangkok. It's also my second workplace at the time. At daytime the ground is used by babies and small children up to 3 years. It's a normal kindergarden like every other. While I am at Immanuel two of my team mates work here.

It is however when the small children have been picked up by their parents, that the fun begins. Tree days a week HoP is open for anyone who would like to drop by. For two hours children can play and have fun under the supervision of adults (amongst them me and my team mates). We call it afternoon activities or AA. The age of these children varies from 2 - 15 years.We have lots of toys and games both to play inside and outside. The assortment we have is probably not bigger than the one a normal Norwegian family has, but it feels big considering the area we are in. Many of the boys like to come just to play football with their friends. We provide the football and the goals.

Read more

Partner Meeting in Mandal

This week the contact persons from Norway, Brazil, Cameroon, Thailand and Laos have been gathered at Hald together with the contact persons from Fokus and Act Now. We have worked very hard with the new Partnership Agreements and budgets, and we really think that in 2008 - 2009 all the Team Nettverk participants have a lot of good tasks and activities to look forward to.

Hva er nakenhet?

Hege i Thailand skriver:

Før vi dro ut til dette landet var jeg nervøs for hvordan det ville være å ha på så mye klær i den varmen som ventet oss. Jeg spøkte litt med thaiene som var så faue at de måtte dekke skuldre og knær. Det er visst like dumt som å vise andre kroppsdeler. Dette gjelder særlig kvinner, og skuldrene er verst.I Phibun hadde vi hus med hage som var ypperlig til soling. Men da var det viktig å låse porten slik at ikke hushjelpen plutselig skulle komme å se oss "naken". For det er sånn det føles nå. Disse "absurde" tankene om å dekke til skuldre og knær har blitt en del av meg. Selv om jeg kan bruke singlet her i Bangkok, skjer det sjelden, og det ville aldri skjedd i Phibun.På hotellet ved kysten i dag, fikk jeg sjokk over hvilke friheter turister faktisk tar seg. En vestlig dame i femtiårene sprader selvsikkert inn i lobbyen, kun iført bikini! En bitteliten bikini som dekker det alle nødvendigste. Av og til lurer jeg på hva thaiene faktisk tenker om oss hvite rike. Blir de vant til disse halvnakne menneskene? Eller er det like pinlig hver gang de ser dem? Det stritter jo helt imot deres kultur.

Dataundervisning på Centre Socio Menager

Helene storkoser seg i Kamerun:

Her underviser vi jenter som aldri før har rørt en datamaskin. Vi har brukt tid på å bli kjent med mus og tastatur. Tenk så fasinerende det egentlig er: at når du flytter musen til høyre, så er det en pil på skjermen som gjør akkurat det samme! Og at du kan trykke på bokstavene på tastaturet, og så kommer både tall og ord opp foran deg. Og ikke minst: at du kan lagre det du skriver, og deretter finne det igjen neste uke!! Moro!
Skolen har nå 5 maskiner, og jentene er veldig ivrige og engasjerte. Jeg storkoser meg hver tirsdag og torsdag på CSM. Utviklingen er enorm! De lærer fort, eller, relativt fort.. Nei, de lærer fort!! De kunne jo ingenting. Og nå kan de masse. Jeg er stolt av jentene på Centre Socio. De er flinke. Det er givende.

Les mer

Skiing

Edson from Brazil says:

I will remember: February, 9th and 10th, 2008. Maybe 21 is a good age to try ski for the first time in life. It was for me! Together with my Norwegian family, I could understand and be introduced to the famous ski.Gullingen (western part of Norway) testified my first experience with ski. The place was whitely covered with snow. Some small hills, some trees without leaves and, luckily, few people are witnesses of those first and funny falls I have experienced by learning how to ski.To start, I walked three hours. The effort is nothing comparing to breathtaking views along the way. While looking and admiring the landscapes, I could relax my legs.Speaking on legs, I need to say: ski is a kind of sport that uses our whole body. From head to toes, everything is important to ensure balance and movement. As a beginner, I can not deny: a soft pain comes the day after in your legs. But it does not prevent you of accepting one more time in order to experience another kind of ski.That’s what happened: I tried “slalåm” (in Norwegian) that means “downhill ski”. We use different equipments: shoes and skies are specials for this mode. To me, it is not possible to try downhill without an instructor. And, thanks God, I had one. When I got up in the mountain I asked him: “Wow! Do we need to take this slippery way to get down?”. With his instructions, bit for bit, I could go down slowly. When the speed increased and I could not manage to reduce, my solution was to sit down.Normally, it takes less than one minute to go downhill. I can remember a little boy – about 9 years-old – passed by me three times. My first experience with downhill took around 10 minutes to get back down from the hill. Is this a record in the sport?Surely, it was remarkable

The power of the white human being

Inki in Madagascar tells a funny story, meeting the police in Madagascar:

We are white. It is so obvious. As if it wasn’t enough getting glances and comments on the streets because our skin colour is so noticeable, the police have to stop us too. One Saturday Eline and I got to borrow the Norwegians’ car. We were so ready for a road trip to Ambositra (1 hour North), where we would buy each other birthday presents and have a nice restaurant meal. It was a long time since we’d driven a car, so we were quite nervous and very excited.When we were driving home from Ambositra, we got pulled over by the police. This isn’t just peanuts, because in Madagascar the police have huge rifles on their back. You have to fear them for them to get respect… As it was my turn to sit behind the wheel, I was quite nervous as I rolled down the window.this is a nice road in Madagascar!“Salama tompoko,” I said politely and smiled. Could he see that I was nervous? Apparently he didn’t care. He had stopped us for private reasons. After having flattered us with compliments about our appearances – and found out we teach English – he explained that he’d like to learn too. Trying to impress us with the knowledge he already had, he said “I love you” and hoped for a positive answer. What to do?! He was the police, so I had to act in a proper way. Eline and I couldn’t help but laugh – and that saved us from the awkward moment. At the end he asked me for my driver license, indicating it was ok if I had left it at home. After having seen my name and the date of birth, he used the information to get to know me better. Luckily we got away soon enough. “See you, mademoiselle Swan,” he said at last. Well, we’ll see about that…We had to be stopped twice again by different police on our way back. These smelled of alcohol and had the same purpose as the other one, but we got away safely and somehow managed to avoid giving them our number…

Read more about Inki's experiences