Gud på ferde

Henning i Brasil skriver:

Aracatuba er en by med motsetninger, og ellers ganske mye rart egentlig. Kirker og menigheter er det kjempemange av, men samtidig er Aracatuba en by som har et problem i andre enden. Spiritisme og voodoo er vanlig kost her, noe vi fikk vite en lørdagskveld etter ungdomscellegruppa. Dette setter sine spor og mange lider under det. Men Guds kraft virker sterkt her og vi har allerede sett undere ved Hans hånd. Dette er en ny virkelighet for meg. Jeg har lest om det og lært om det, men aldri følt det på kroppen slik som her. Likevel er jeg av en eller annen grunn ganske rolig. Det er mektig å se Gud abeide så konkret.

Vi har kommet godt i gang med arbeidet vårt med barna nå, og det er en oppmuntring å vite hva vi betyr for dem. Lucelia fortalte oss at det er mange flere barn som kommer på cellegruppene og barnesamlingene og i kirka fordi de vet at vi er der. Selv om vi ikke skjønner alt de sier og det er mest de som styrer showet nå, så bidrar vi likevel med å bare være der å leke og tulle.

Hanne som klovn på barnesamlingen

Bad blogger but good experiences

Ingrid in Madagascar writes:

My excuses (for not writing a blog article) are many, I know. The main thing however is probably the fact that I'm having a really good time. So it's not necessary for me to go to my room, being introvert and writing stuff. It's more fun to be around people and experience the culture. So I'm sorry if there's anybody out there who wants more updates! I'm going to try to get better.
(.....)
English Club however is a group of young people gathering to speak, practice and improve English. They meet every Tuesday, Thursday and Friday, and we were lucky enough to accidentally see them in the living room our first day here. We were invited in and have joined them since then. I'm really impressed by their efforts. They speak English all the time! All the time. If there's a word someone doesn't understand, the others try to explain it to them, in English! I don't think that would ever happen in Norway. We would rather like the explanation in Norwegian. This policy also makes it easier for us. To get some structure we put together a plan for the days, so that every Tuesday we have «Bible study», Thursday «Listening and singing» (mostly Christian songs) and Friday «English in daily life» (discussions etc). We divide into smaller groups so that everyone gets the chance to speak.These evenings are some of the best things I do down here. Especially thursday when we had our first time of «listening and singing». I sang «The heart of worship» and «Majesty» to them. We had written the texts on the white board so it was easer for them to follow. Afterwards we talked about the song's meanings and explained. Then we all sang the song together. Everyone with their Malagasy dialect, some differences in the melody and in a language they don't know that well. So touching. And this was not the end of the night. When English club was finished the four of us, and Daniel, spoke to Pastora Haja, the general secretary in the youth department in the Lutheran Church. Afterwards we were served a nice supper of chicken, some tomatoes and onions and of course rice! To drink we got what I think is quite typical for Madagascar, the remaining boiled water from the cooked rice. No, it was not the best drink I've tasted but I was able to drink it anyway. It was a night to remember! And I think we'll have many more!

Read More

IMPULS Mukdahan 2008

Silje i Thailand skriver:

Ja, du leste riktig, IMPULS, som mange av oss kjenner, har for første gang i historien laget en leir/festival utenfor Norge, og landet det ble Thailand. I en liten by i nordøst thailand kalt Mukdahan.

(......)

Lovsangen foregikk på både engelsk og thai med både forsangere og tekst på begge språk (på likt!)I løpet av helga har 24 ungdommer tatt i mot Jesus, og mange andre har fått en god porsjon påfyll av Den Hellige Ånd.Jeg må si jeg er imponert over møtekondisen til ungdommene, kveldsmøtene varte i ca 4 timer, og morra møtene i nesten 3! Ikke skjønner jeg at de klarte å holde seg våkne, dagen startet nemlig (for deltakerne) kl 06.00 med morgengymnastikk!

Denne helga har vært en fantastisk helg, vi har:
Blitt kjent med mange thai ungdommer (flere tidligere hald studenter)
Stått på do hele helga. (stå do)
Lært mer thai
Hengt med Eirik og Kristian
Sitti bakpå lasteplanet på en bil
Holdt på å kjøre på noen kuer
Fått frisk luft
Blitt invitert i bryllup (vielsen, til en tidligere Hald elev, Cherry)
Sett over på Laos
Sunget masse lovsang
Sitti hardt, rett på betong gulv
Frysi på busstur til mukdahan
Spist sterk mat

Les mer

Bildene er hentet fra www.tveten.blogspot.com

Oppmerksomhet i Brasil

Henning skriver:

Hanne får nok av oppmerksomhet her. Det skal være sikkert og visst. Fra mennesker i alle aldre, uavhengig av kjønn. Med jentene får det være greit, tenker jeg, men med gutta som glor etter ho på gata, så glor jeg tilbake. Nok får være nok.I går var den varmeste dagen hittil (36+, men det føles varmere). Da passa det bra at vi ble invitert hjem til Richardo og familien på churrasco. De har et stort og fint hus med svømmebasseng. Churrasco er som grilling, bare mer. Masse kjøtt stekt på spidd og annet digg. Etterpå ble det vannvolleyball i bassenget.

Les mer

Førsteinntrykk

Silje i Thailand skriver:

Vi må jo bli litt kjent med byen som vi (jeg og Else) skal bo i nå i 6 mnd, så vi prøver så godt vi kan og utforske byen.

(....)

Hele lørdagen gikk bort på marked. Først på et GEDIGENT et på dagen. Her solgte de ALT mulig: Mat, drikke, klær, sko, vesker, nyttige og litt mindre nyttige ting! Og alt er selvfølgelig billig, billig, billig, altfor billig!De solgte husdyr også, (selv om ikke vi var særlig imponert over dyrenes levekår). Jeg fikk lov til å holde både ekorn, papegøye og hund, måtte jo gi de litt kjærlighet, men smurte meg godt med antibac og greide meg med lusekammen etterpå!! (fant heldigvis ingen lus)

(...)

Thailand er flott og varmt, heldigvis er det regntid nå! På dagen er det så varmt og fuktig at det er bare godt å få kjølt seg ned med litt regn. (Men som regel kommer det ikke bare LITT regn.)
I går så jeg en elefant på gata, og i dag så jeg en slange, ganske eksotisk!!

Les mer










Eirik i Laos skriver:

Foerste tida har vaert spennende. Reiste litt rundt i gaar, sammen med Atle og Pet. veldig morsomt. Rommene er bra, med kald luft og vann :)Skal spille fotball etterpaa, kombinert med cellegruppe og lovsang. Stas.

(...)

Kjære tid. Skrev i går at vi skulle spille fotball, det gjorde vi. Artig som juling, bra folk ass. En ble skada, og alle hjalp til med å bære han av bana. Det finner man sjeldent i norge.Etter det skulle vi hjem. Da klarte vi selvsagt å kjøre oss bort. Samtidig opplevde det vi kan kalle en liten tropisk storm. Det regna og blåste som bare det. Og det drev vi og rota i, i 2,5 timer. Merkelig.Sitter i kirka nå. Utrolig å se hvor gudfryktige og fokuserte folka er her. Fantastisk. Det er virkelig bra mennesker som er her. Så snille og hyggelige.

Les mer


Henning i Brasil skriver:

Nå sitter jeg på det som skal være rommet mitt de neste 6 månedene. Har akkurat våkna etter første natta med barne-, fugle-, bikkjeskrik og en litt høyere temperatur enn en norsk oktobernatt. Her er det kos.

(....)

Bussen til Aracatuba er ikke som norske busser. Man har god plass til beina og man kan legge setene laaangt bakover. 10 timer gikk fort:) I går var vi i kirka og Wolker, som er pastor talte. Dette gikk på høy og tydelig portugisisk, men vi forsto fint lite likevel. Her har vi ikke tolk, som i Curitiba. Det er en rar følelse å ikke kunne gjøre seg forstått og forstå når en vil det. Det er noen som kan litt tysk her, og noen som kan litt engelsk, så det går i en blanding av kroppsspråk, engelsk, mye portugisisk, tysk, spansk og norsk.Etter kirka ble vi og noen andre folk fra kirka med Pedro hjem. Han hadde ganske stor og fint hus. Der ble det sang og popkorn. Folk er veldig åpne og hjertelige. Da vi kom til kirka ville alle hilse på og snakke med oss. Føler meg virkelig godt motatt.

Les mer

Øyvin på Madagascar skriver:

Etter 6 uker med forberedelse i vakre og trygge rammer på Hald landet vi plutselig i en annen verden. I en verden der vinter er sommer, svart er hvit og vann er en mangelvare. I en verden der vi er ulike alle og alt. I en virkelighet langt utenfor min virkelighetsforståelse. I mitt nye hjem; Madagascar!
Mitt første inntrykk av Madagascar er ubeskrivelig. Jeg prøver likevel.
Allerede på kjøreturen fra flyplassen var det klart at dette ikke er Norge, eller vesten for den del. Opplyste veier har ingen hørt om, forgjengerovergangene maler de for hånd og begrepet dårlige veier har fått en helt ny betydning. Mørket og uvissheten gjorde at alt var skummelt og skremmende. Nattens mørke blandet seg med de ukjente luktene og forvandlet selv de koselige trærene utenfor vinduet til en skummel og ukjent mørk uendelighet. Selv inni den trygge myggnettingen ble det lite søvn. Og selv om være kontaktpersoner hadde sagt vi kunne sove ut til 10 – 11, var jeg lys våken allerede kl 6. Da våknet jeg heldigvis opp til et annet land. Jeg våknet opp til latter, lek, frittgående høner smil og sol. Til Madagascar – The island of Sunshine. Utrolig lettet, og med friskt mot startet den nye tilværelsen.

(......)

En busstur i Madagascar kan foresteten på ingen måte sammenlignes med en busstur i Norge. Bussene er på størrelse med en stor personbil og rommer gjerne 25 stk. Beinplass og komfort er byttet ut med svettelukt og en afrikansk sjarm det er umulig å ikke bli gald i. Den 45 min lange bussturen til Tana ( Antananarivo )sentrum gøy, slitsom og livlig fra ende til annen.

Les mer

Service in Mandal Church today

Oh Happy Day:


Velsignelsen:

Visit in Stavanger

This week all the Team Nettverk-participants have visited the head office om NMS in Stavanger. We learned more about NMS' history, working strategies and structures. We got nice T-skirts and we all became really beautiful:

"Gleder meg til den følelsen..."

Kristian skal til Laos og skriver:

(.....)

Vi har alle en spennende tid i vente, en tid som består av mange utfordringer, rare følelser og forskjellige verdener. Men heldigvis har vi undervisning om hvordan vi skal håndtere det. Selv om denne undevisningen fort virker litt defus nå, så er det et godt virkemiddel til å dempe den yrende nervøsiteten som spirer. Den er også med på å bygge opp en ynderlig følelse i øvre halvdel av magen. Ved å ha undervisning om kultursjokk, kulturforståelse og ulike sykdommer man må passe oss for, kommer alt noen hakk nærmere virkeligheten.

Sist helg hadde vi besøk av tidligere Hald-studenter som fortalte hvordan de reagerte på den nye kulturen, hva de gjorde på praksisstedet og hva vi som uerfarne "kommer rett fra videregående" gutter burde gjøre/holde oss vekke fra. Det var som å få en spiker inn i hodet som fortalte hva vi egentlig hadde begitt oss ut på. Eirik og jeg skal reise sammen til Laos, der skal vi bo sammen på et sportsenter i hovedstaden, Vientiane. Sammen skal vi undervise engelsk til volleyball-landslaget til Laos, både herrene og damene. To gutter på rundt 19 år skal hjelpe voksne laotiske landslagspillere til å få et internasjonalt nettverk, ved å begynne med det grunnleggende. Altså engelskundervisning.Et par stikkord om Laos (for utenforstående)- Kommunistisk styreform- Ligger mellom Thailand og Vietnam- Er et av verdens mest bombede land- Fin natur, flotte mennesker og varmt- Blir innvadert av to unge nordmenn 2 oktober, 2008Om cirka en måned sitter jeg på flyet. Da kommer jeg til å være redd, glad og spent på samme tid. Og vet dere hva......jeg gleder meg til den følelsen

Les mer

Kulturelle forskjeller

Silje skal til Thailand og skriver:

Det har gått 2 uker her på Hald, og siden vi er 14 nasjoner som bor her på huset er det kanskje ikke så rart at det blir kulturkræsj.. Men det du kanskje ikke ville trodd er at "kræsjet" handler om stearinlys! Vi nordmenn liker stearinlys, og vil gjerne ha det på kjøkkenbordet i stua, og ikke minst på gudstjenester, eller andre møter, det skaper koselig stemning! Men kanskje ikke for Latin Amerikanere eller Asiatere??? I går fikk vi vite at f.eks i Nepal, hvor de aller fleste er hinduister eller buddhister, brukes det ikke stearinlys i kristne sammenheng.. Det brukes av hinduer og buddhister, og blir derfor sett på som avgudsdyrkelse for kristne. !!!!
Det kribler i magen min nå, jeg gleder meg sååå til å dra til THAILAND!
Det blir super spennende og lære mer om kulturen der nede, og vi kommer nok til å få flere kulturkræsj enn vi aner, men tenk så mye vi kommer til å lære av det!

Les mer på Siljes blogg

Førsteinntrykk

Ingrid skal til Madagaskar og skriver:

Jeg er nå på vei ut i et år som kommer til å bli helt anderledes enn jeg tror jeg noen gang kan klare å forestille meg. Det kommer nok til å bli kjempe tung på veldig mange områder, særlig det å komme til en helt ny kultur med helt nye ting å forholde seg til. Men første og fremt blir nok dette et fantastisk år, et år bedre enn de 18-19 andre jeg har levd. Jeg tror Gud ønsker å ha meg her og jeg prøver å være så klar som mulig til det som venter meg av prøvelser.

(....)

Jeg tror dette vil bli et utrolig bra år. Vi har ikke enda begynt for fullt med undervisningen, men har likevel allerede lært mye. Om noen sier "hus" ser jeg for meg et hus noen lunde likt det jeg bor i hjemme i Fana, men en fra Afrika vil så klart ikke se for seg det samme. Bare på slike små detaljer kan assosiasjonene og erfaringene være utrolig forskjellige. Og når det da er snakk om større spørsmål som demokrati, likestilling og lignende, hvor forskjellige vil ikke tankene være der? Vi lever i forskjellige verdener og jeg tror virkelig at dette året vil gi så utrolig mye, både når det gjelder kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og ikke minst tro.

Les mer

New students 2008 - 2009

These are the new Team Nettverk-participants from Norway, Brazil, Laos, Thailand, Cameroon, Maadagascar and France:

Back to my home country

Rock is back:
We arrived in Tananarive Sunday evening really late and dark, it was about 23h in evening but its already dark. I missed the light from the sun utill 23h or 24h in Norway. When I saw the darkness in Antananarivo in the first time we arrived in the airport then I felt that I am home again far from the light again. It not problem electricity but we don’t have sun until 23h if you see what I mean. It’s not like in Norway.
(....)
I get angry when I was there at one o’clock and they didn’t start to fill the car yet. We have to wait until 17h so we stay in the bus station doing nothing and waiting for the Bus will leave, finaly we left Tana around 18h. it was really funny to see inside the bus if I compare the bus that I used to take in Norway. Many people and we sat in the sit supposed to for five people but we are six sit together and I care my hand luggage on my legs, no one listen IPod or read a book but they talk and talk. They have to drive for two days and they drive during the night too because they have two driver and they switch all the time. It was realy hard to sleep in the bus because they drive really fast and you don’t have enough space. There are many policemen in the way from Tana to Fort-dauphin so we have to stop many times. From Ihosy to Ambovombe (105 km before Fort-dauphin) the road was really bad so I become really red from the earth which can come inside the car when they drive really fast and someone open the door or the windows.

(...)

I went to Church on Sunday morning. The Service start at 9h and they start on time but we finished really late compare in Norway. We end at 12h because we had baptism and confirmation. It was realy nice to see many people in the church and different voice when the sing. Everything was in Malagasy so I didn’t need to translate for me like in Norway sometime. At 19h in evening we had kind of welcome Service for us in my Church and we talk about our stay in Norway. I arrived there at 18h 45mn, I saw only three people in the Church and I ask if I came early or it supposed to be at 19h 30 but they said at 19h. People arrived around 19h 15mn and we start at 19h 30mn. The leader of the meeting arrived 30mn after we started. That was very exiting

Read the whole article in Rocks blog

Søke?

Er du en av de som ha sett reklamen i Vårt Land/Skjærgårds-magasinet i dag?

Søknadsfristen gikk egentlig ut 1.april, men har du interesse for idrett og kan snakke fransk så ta gjerne kontakt på agnar.aasland@hald.no , tlf 38260100, så kan vi se om det finnes en plass til deg til høsten.

Rock som solist i Orkland Mannskor

Fra Trondheimsporten:

Orkland Mannskor hadde Påskesang med tema "Følg meg til de levendes land". Bedehuset var fylt med forventningsfulle tilhørarar som ville oppleve påskebudskapet framført av mannskoret som i sine over 50 år berre har hatt to dirigentar! Koret hadde fleire solistar, men størst lykke gjorde Rockalain Fanomezantantsoa (Rock) frå Madagaskar, da han song "Kjærlighet fra Gud" på gassisk med ein gassisk melodi i lag med koret! Orkdalsprosten Birger Foseide heldt andakt og samlinga vart avslutta med kveldsmat. Fin avrunding av Påskehelga!
Ole Trygve Foseide har sendt oss noen mobil-bilder, derfor ikke den beste kvaliteten.

Helene på TV2 i beste sendetid!

Her kan dere se et strålende innslag med Helene på Waschera på TV2 i går ettermiddag:
http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=224092&itemId=241748

Easter; Family Camp

Edson writes:

The Family Camp started and it was nice to know more about Norwegians and their habits. I can not deny that I could know more about Norway too: -15 Celsius degrees. The lowest temperature I have experienced in my life! Something I can not forget: a lot of snow. Everywhere you looked you could see snow, snow and more snow. Without talking on the frozen floor and the effort I have done in order to remain standing, but it did not work three, four or more times…

Read more

Thirsty

Eline in Cameroon writes;


Yes, I am thirsty. Not on water. Not on coffee mocha (even though that sounds good), but thirsty on more of Cameroun. I’m sitting in my room, realizing that it’s less than one month before I head back home to Norway. Good old Norway. But something makes me feel at home here in Cameroon. I can’t put words on it.
(....)
I decided to “move” to Gadjiwan where I went for Christmas to live with a Cameroonian family.
(....)
Eline kept surprisingly calm when she walked towards the “new home”. I didn’t know much; just that the father was the catechist in the church and the mother was the leader for Femmes pour Christ in the village. They had 5 children, three of them staying with them and two moved out.
I was welcomed with open arms. The family was: Mom Josephine, dad Albert, sisters Solange and Bea and younger brother Epi. Of course they had longer and several names, but that was what people called them.
The house- my room was with the window at right
Read more

Ein kikk inn i fengselet

Ola på Madagaskar skriv:

I dag fekk eg og Marita besöka eit fengsel her i Tana. Det var delt opp i tre flöyar; vaksne menn, vaksne kvinner og ikkje-myndige.Fyrst av alt mä eg berre seie at fengselet ikkje var slik eg hadde trudd. Eg säg for meg celler og gitter og luftegärdar, vakter og stakkarslege fangar, men röynda var litt annleis. Etter ä ha kome inn gjennom resepsjonen og passert mange murar og tjukke stäldörer, som vart stengt godt igjen bak oss, kom du etter kvart inn i ein slags liten landsby. Eigentleg var det som fleire landsbyar med stäldörer mellom seg.Herreflöyen var eit virrvarr av bakgater og marknader og vakttärn og fangar og vakter og boder og kol, kyrkjer og selgarar og skumle fangar som skulte olmt. Etter kvart fann eg ut at det nok var litt meir system enn det fyrst säg ut som, men korleis vaktane kan halda orden pä rundt 3000 fangar ein slik plass tykkjer eg er imponerande. Det var lett ä merka at fangane var naturleg delt inn i gamle ein plass, skumle ein plass og dei litt uskuldege ein annan plass.Dameflöyen var for det fyrste mykje mindre enn herreflöyen, og for det andre mykje koslegare. Her var det planter og blomster og ungar. Trur mödre fekk lov ä ha med seg ungane inn i fengselet.Sä til sist var me innom dei ikkje-myndige fangane. Alder 14 - 20 är. Dei som var tjue hadde sona sidan för dei var 18, truleg lenge för.

Les meir

Kvinnedagen i Kamerun

Helene skriver:

8. mars er kvinnedagen i Kamerun. Og 8. mars er kvinnedagen i Norge. Og i resten av verden også. Men i Norge gjør vi ikke store sakene ut av det gitt. Her er det livligere. Jeg ble med Mambo til festplassen for å se på alle de flotte damene, og for å se på defileringen, som er et slags 17.mai-tog.. bare at det var et 8.mars-tog da. Det viste seg forøvrig etterhvert at Mambo også skulle gå i toget, så da var jeg plutselig midt inni det. Men det var gøy. Mange timer venting i stekende sol, mange damer i like kjoler, mange inntrykk og mange smil.

Les mer på Helene's blogg

Home of Praise

Miriam in Thailand writes:

Home of Praise (HoP) is a kindergarden in the middle of the Klong Toey-slum in Bangkok. It's also my second workplace at the time. At daytime the ground is used by babies and small children up to 3 years. It's a normal kindergarden like every other. While I am at Immanuel two of my team mates work here.

It is however when the small children have been picked up by their parents, that the fun begins. Tree days a week HoP is open for anyone who would like to drop by. For two hours children can play and have fun under the supervision of adults (amongst them me and my team mates). We call it afternoon activities or AA. The age of these children varies from 2 - 15 years.We have lots of toys and games both to play inside and outside. The assortment we have is probably not bigger than the one a normal Norwegian family has, but it feels big considering the area we are in. Many of the boys like to come just to play football with their friends. We provide the football and the goals.

Read more