Team Nettverk har i sommer skiftet navn til Connect.
Les mer om hvorfor ved å klikke her.
Dermed legges denne bloggen ned og den nye bloggen er:
http://connectathald.blogspot.com/
100 %
for 14 år siden
søndag, august 30, 2009
Nytt navn og ny blogg!
tirsdag, mai 05, 2009
torsdag, mars 19, 2009
Intervjuene er i gang!
Da har vi startet på noen av de spennende intervjuene for aktuelle TeamNettverk-deltakere til høsten. Fristen er ikke før 1.april, men mange har søkt allerede og vi innkaller til intervju fortløpende. Ta en siste kikke på denne videoen og se om ikke Team Nettverk er noe for deg!
tirsdag, mars 03, 2009
Party for the volunteers
In January we have a party for the volunteer in our church. It was quite big thanking party; there were over 100 people in that party. The idea of this party was about the serving, so that I have learned so far and was very struggle me.
I was really impressed when I saw the whole staff at the church serviced over 100. They serve the volunteer from the beginning of the party for example; serving the food, drinking, cafe and tee until the end of program.
I was really impressed when I saw the whole staff at the church serviced over 100. They serve the volunteer from the beginning of the party for example; serving the food, drinking, cafe and tee until the end of program.
They have also some interments for those volunteer. Actually I never saw pastors wash the dish or serving people like this before. I spoke with my teammate that it is really the heart of the servant of God. When I come back to Thailand I will bring this obedience with. In the Bible Jesus washed the feed of his disciple, it was really touching me. I really love the greater servant of Lord Serve the little people. Because they look like a little Jesus.
fredag, februar 27, 2009
Min største velsignelse her i Laos
Tekst og foto: Eirik Austeng, Team Nettverk Laos
Å være i Laos er den største opplevelsen og erfaringen hittil i livet. Jeg får oppleve å leve hjemmefra for første gangen i livet. Jeg får spise masse god og sterk mat. Jeg får jobbe med bra unger. Jeg får jobbe med Deth`s foreldre (Deth er fra Laos, og er elev ved Hald). Jeg får jobbe og bo med Kristian/Bonlai, partneren min her i laos. Jeg får gå i en veldig god kirke. Jeg får oppleve fattigdom på nært hold. Jeg får snart se NMS (Norsk misjonselskap) og kirka sine prosjekter i Nord-Laos. Men størst av alle, jeg får leve og være venner med det Laotiske folket.
De er enkelt sagt, fantastiske. Hvor enn du går, møter du et smil. De er ydmyke. De er utrolig hjelpfulle og snille, og dette er bare noen få av deres mange kvaliteter.
Her er en historie som bekrefter kvaliteten av det laotiske folket:En fredag var jeg invitert i en bryllup i kirka. Det var for øvrig det femte bryllupet mitt her. Som alltid var det dugnad med rydding og vasking, og jeg gjorde min del i oppvaska. Jeg la fra meg kamerabaggen min på noen bord, litt ute av syne. I baggen hadde jeg kameraet mitt (nikon D40), pass, litt penger, førerkort og visakort. Da jeg var ferdig med oppvasken og skulle dra hjem, var baggen borte, og alt med den. Bare å slappe av, baggen ble funnet dagen etter, og ingenting var borte. Noen unger i kirka hadde lekt seg litt, og faren til den ene ungen hadde tatt med seg baggen hjem. Det som er poenget er hvordan folka i kirka hjalp meg. Jeg har aldri vært borti maken til hjelpsomhet. Jeg begynte jo å lete etter baggen, og før fem minutter var gått, så var alle som var igjen i kirka, i gang med å lete. Mange ringte til venner de visste hadde vært i bryllupet, selv om klokken nærmet seg halv tolv. Vi fant ingenting ,og før vi gav oss med letingen samlet vi alle til bønn, og jeg dro hjem med rådet om å stole på Gud. På veien hjem fikk jeg tre telefoner fra folk i kirka som sa hvor lei seg de var, at de håpet på det beste, og at de skulle be. Da var klokken passert midnatt. Dagen etter fikk jeg tilbake kameraet, og mange mennesker kom bort til meg, og sa hvor glade de var på mine vegne, at de hadde bedt masse, og at de takket Gud.
Måten det laotiske folket støttet meg i det som kan regnes som en ganske kjedelig episode, viser meg kvaliteten av folket. Og kvaliteten, det er av det beste!
tirsdag, februar 24, 2009
Team Nettverk billedspesial
Prem på vei til jobb i Kristiansand. Hentet fra Prem's blog
Øyvin på Madagaskar jobber som lærer i matlaging. Hentet fra Jens Jørunds blog
Hanne med Thai-veninnner. Hentet fra Cecilies blog
Cecilie mater lokale apekatter i Mukdahan. Hentet fra Hannes blog
Silje drikker pose-cola på vei til jobb gjennom slummen i Bangkok. Hentet fra Siljes blog
Arnhild og Ingrid på tur med misjonsbåten Shalom. Hentet fra Ingrids album!søndag, februar 22, 2009
Utfordringar i kvardagen
Eg har vore i Madagaskar i godt over fire måndar no. Eg trives i Madagskar, og eg trur det blir vanskeleg å omstilla seg til Noreg igjen. Ikkje berre vanskeleg, men også sjokkerande og trist. Det blir leit å koma heim igjen til overflod, sløseri og likegyldighet etter å ha tilbrakt 6 måndar på Madagsakar, med misjonerar, engasjerment og gode verdiar. Eg ser ikkje fram til gli inn eit samfunn som ikkje stiller seg kristisk til eigen pengebruk og som ikkje tar annsvar - på tross av att alt ligg til rette.
Me hadde anndakt i dag tidleg. Om den rette faste. Om å leva med rett fokus, om å tenkja på andre enn seg sjølve. Det er jo derfor eg er her nede i år - for å hjelpa andre, for å bidra med det eg kan. Dette er vanskeleg.
Eg er rik, utfatteleg rik i forhold til gassarane. Ei utømmeleg pengesekk.
Det er ikkje noko kjekt å bli sett på som ein utømmeleg pengesekk. Og det er slitsomt å væra så klar over at det faktisk er faktumet. Eg skammar meg over det kvar kveld, men klarer alltid kome opp med mye grunnar til å ikkje gjere noko med det; Det er ingen framtid i å gje pengar til ein som tiggar ( eg har jo ikkje lov heller ), eg har ikkje lov til å ta med meg framande heim, kva trur dei om meg vist eg kjøper mat til dei, for kvar gut eg hjelper strøymer det 100 nye til.
Saken er, ingen av desse unskyldningane er gode unskyldningar. Og eg veit det. Det er ingen ting i vegen for at eg skal gi alt eg eig til dei som ingenting har. Likevell gjer eg det ikkje. Og midt i min trasige situasjon innbillar eg meg at det er ein vanskeleg situasjon for meg, at det er synd i meg. Eg som har tak, mat, venar, familie og einvegs billet til Noreg. Preben, 1 åring på Madagaskar sa noko flott til meg idag angåande dette. Noko som ikkje berre gjeld meg her nede, men noko som gjeld alle som les denne bloggen.
Preben sa: "Det finnes ingen store gjerningar, berre små gjerningar med stor kjærleik - Moder Theresa"
Det er lett å bli hjelpelaus og motlaus når ein tenkjer på bistand og u - hjelp. Spesielt når ein er midt oppi det, og ser at sjølv om ein gir brød til ein unge, så strøymer det alltid 10 nye til. Dette er noko eg verkeleg har kjent på. og den tilsynelatande håplause situasjonen fører ofte til at eg ikkje gjer noko i det heile, sidan det verker så håplaust stort og uoverkommelig. .
Det er då godt å minna seg sjølv om at ingen kan gjera alt, og at det heller ikke er meininga.
Det handlar ikkje om å utsette alle gode planar om fine gjerningar til du kan redde heile Afrika, dei planane kjem du aldri til å få ( notat til meg sjølve: ikkje du heller Øyvin ).
Grip dagen, du får ikkje gjort meir enn du sjølve gjer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
