Eline og Helene er to norske (veldig trivelige!) jenter. De bor i Kamerun nå. Før de dro hit lurte de litt på om det ville være vanskelig å få kontakt med lokalbefolkningen. Hvordan skulle de klare å bli kjent med kameruneserne? Måtte de bruke lang tid på å bli kjent i området og finne ut hvor ungdommene holdt til? Nei, de fant fort ut at det ikke ville bli noe stort problem. De trenger nemlig ikke bevege seg langt av gårde for å finne folk. De trenger ikke gå ut av huset en gang. De blir faktisk oppsøkt. På en positiv måte. Det ville jo vært litt stusselig hvis ingen ville ha kontakt med dem.
De kommer til alle døgnets tider. Både vennene og ”noen til” gjør det. Nesten. Men bare nesten. Hvis det regner kommer de ikke. Da får jentene være helt i fred. Nesten. Man vet aldri. Man vet aldri her i Afrika. Det er et spennende liv. Et liv som Eline og Helene er i ferd med å utforske. Og en ting er foreløpig sikkert: 12-15 ”frappement à la porte”..og påfølgende ”Oui, un instant. J’arrive” ..er daglig kost! Kontaktsøkende kost!
Innlegg
1 kommentar:
Kuult!
Legg inn en kommentar