Å jobbe i slummen

Å jobbe i slummen tar på fordi der er alltid mørkt siden den ligger under en stor veibane. Det er veldig skittent der, og grisene og hundene går om hverandre, så jeg føler meg ikke så ren når dagen er over. Vi får og vite om en del historier til barna som går der, og mange har det ikke bra i hjemmet. Salg og bruk av narkotika, fedre som får seg flere familier og spilling preger hverdagen til mange av barna. Men slummen er ikke så fattig som jeg på forhånd trodde. En del har fine biler, flere har både datamaskin og TV, og mange hadde nok hatt mulighet til å komme seg bort fra det livet de lever. Problemet er bare at de har vokst inn i miljøet, og Thailand er et klassesamfunn, og en klatrer som regel ikke over klassen en er født inn i.Er en født i den fattige klassen begynner man på skolene som koster lite eller ingenting. Også må man fortsette på samme typer skole, til slutt dropper mange ut av skolen.Her er mange ting det burde blitt tatt tak i. Tro ikke at norske barn spiser mye godteri, thaibarna slår de langt ned i støvlene! Spesielt spiser barna fra slummen mye godteri, som desverre blir erstatning for skikkelig mat, som fører til tynne, underernærte barn. Det fører og til tenner som råtner, mange av barna i barnehagen og på skolene har kun svarte stubber igjen i munnen sin.

Les mer på Lise's blogg