Silje i Thailand skriver:
Første dag på jobb på nådehjemmet i går. Et hjem for gravide enslige jenter, som blir utstøtt fra familien, fordi de blir gravide utenfor ekteskap. I de fleste tilfelller stikker også gutten av, når de får høre om graviditeten, og plutselig står jenta helt alene.
Vi skal undervise engelsk til dem, men i går var vi der bare for å observere. Jeg spurte en av damene, om det var noe jeg kunne hjelpe til med. Hun smilte og fant fram en gressklipper.
I Norge kan det være slit og måtte klippe plenen om sommeren. Da kan du tenke deg åssen det er i Thailand, med sommer hele året, og nå har det i tillegg vært regntid og ferie, så gresset hadde grodd, for å si det sånn! Noen steder rakk gresset helt til knærne mine. Så da jeg stod der med gressklipperen i hånda og skuet utover "utfordringen" tenkte jeg, "jeg skulle ikke spurt om de trengte hjelp til noe!!" Men så tenkte jeg meg om engang til. Gresset måtte jo klippes og sosialarbeeiderne her kan jo snakke thai, og det er viktigere at de snakker med jentene enn jeg, så hvem skulle klippe plenen, sosial arbeiderne, en gravid jente i 8. mnd, eller meg???
svaret ble ganske enkelt. plutselig fløy jeg bortover , fram og tilbake. Ja jeg fikk rett og slett energi av å kjenne at det jeg gjorde, var viktig. Jeg hjalp dem.
Jeg vet ikke om det var fordi jeg var farang (hvit), eller at jeg gikk der og smilte fra øre ti øre, men plutselig stoppa en forbipasserende mann, og heia og klappa på meg. Det gjorde det bare enda mer sterkere, jeg gjorde noe nyttig.
Første dag på jobb på nådehjemmet i går. Et hjem for gravide enslige jenter, som blir utstøtt fra familien, fordi de blir gravide utenfor ekteskap. I de fleste tilfelller stikker også gutten av, når de får høre om graviditeten, og plutselig står jenta helt alene.
Vi skal undervise engelsk til dem, men i går var vi der bare for å observere. Jeg spurte en av damene, om det var noe jeg kunne hjelpe til med. Hun smilte og fant fram en gressklipper.
I Norge kan det være slit og måtte klippe plenen om sommeren. Da kan du tenke deg åssen det er i Thailand, med sommer hele året, og nå har det i tillegg vært regntid og ferie, så gresset hadde grodd, for å si det sånn! Noen steder rakk gresset helt til knærne mine. Så da jeg stod der med gressklipperen i hånda og skuet utover "utfordringen" tenkte jeg, "jeg skulle ikke spurt om de trengte hjelp til noe!!" Men så tenkte jeg meg om engang til. Gresset måtte jo klippes og sosialarbeeiderne her kan jo snakke thai, og det er viktigere at de snakker med jentene enn jeg, så hvem skulle klippe plenen, sosial arbeiderne, en gravid jente i 8. mnd, eller meg???
svaret ble ganske enkelt. plutselig fløy jeg bortover , fram og tilbake. Ja jeg fikk rett og slett energi av å kjenne at det jeg gjorde, var viktig. Jeg hjalp dem.
Jeg vet ikke om det var fordi jeg var farang (hvit), eller at jeg gikk der og smilte fra øre ti øre, men plutselig stoppa en forbipasserende mann, og heia og klappa på meg. Det gjorde det bare enda mer sterkere, jeg gjorde noe nyttig.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar