LIVET SOM LÆRER I KAMERUN


Gikk fint i begynnelsen, men så sklei alt mer og mer ut. Noen måtte på do (og da må de gå, for ellers tisser de bare der de er), noen måtte drikke vatn, noen krangla, noen skrek, noen måtte heile tida ha nye kritt og noen var særs stolte over sine e’er. Når jeg er der ellers, bruker de å oppføre seg så fint! Jeg fikk tilslutt plassert alle sånn noenlunde på stolene, og da kom lærerinna; Angel og lurte på hvorfor de bråka så fælt. Tror jeg vet hvordan vikarlærerne som mister kontrollen over klasse føler det.. Men det gikk jo fint med litt assistanse, Angel fikk alle sammen til å legge seg ned for å sove litt.




I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å leke ”rødt lys”, med ungene når de hadde matfriminutt. Her styrer nemlig ungene seg for det meste sjøl, de springer rundt og leker, mens lærerne sitter på stoler og ser på. For det første synes jeg det er litt kjedelig å sitte der i 1 time, og for det andre tenkte jeg det kunne vært fint for ungene. Så jeg tok med meg noen unger til en vegg, og tegna opp ei linje i grusen de skulle stille seg bak. Problemet er da at ALLE ungene lurer på hva den kvite lærerinna driver på med. De kommer da strømmende fra alle kanter og stiller seg i en ring rundt meg. Naturlig nok ødelegger det banen for de ungene som skal løpe fram og si rødt lys. Jeg prøver så å plassere alle barna bak linja, både ved å peke og demonstrere. Det funker ikke, men jeg får mangt et uutgrunnelig blikk fra dem. Deretter prøver jeg å skape en liten, rektangulær bane i barneflokken slik at de kan gå frem der. Dette skjønner de heller ikke, sjøl ikke med bevegelser og franske ord, så jeg løfter da noen barn ut av veien. Problemet er da kommer det noen nye.. Etter en stund bryter en gutt fornøyd ut; ” dere står jo i en firkant!” Det var ikke poenget, kjære deg! Etter noen usle forsøk, (og barna skjønner faktisk leken!) gir jeg litt opp og tar med meg noen til et anna sted. Men alle følger bare etter.. Da ga jeg opp. Det var verdt et forsøk!



Les mer

FENGSELSBESØK PÅ MADAGASKAR

På fredag var vi på vårt andre fengselsbesøk. Grunnen til at vi får besøke fengsel er at vi kjenner godt Dr. Velo. Ho bor rett utanfor ungdomssenteret i Sabotsina Namehana. Dr. Velo jobber med eit hiv/aids prosjekt i fegsla på Madagaskar.
Det er en ganske tøff opplevelse å besøke gassiske fengsel. Her kan ein sjå langt etter menneskerettigheiter. Kvar fengselcelle har mellom 80- 100 personar. Dr. Velo forteller at det er ei lita luke oppe mot taket der ein kan trekke inn litt frisk luft. På natta blir lufta så dårlig i cella at fangane må gå på skift opp til luka for å få puste. Fangane får ein kasava om dagen, dette er ein litt potetaktig grønsak. Dersom ein ikkje har familie som kommer med mat kan ein rett og slett dø av sult i fengselet. På det første fengselsbesøket vi hadde fekk vi so vidt sett litt inne i eit fellesområde. Vi kunne sjå fangar ligge rundt rundt inne på område som såg halvdøde ut og det var utrulig fullt med folk. Etterpå kom det nokre fangar ut, dei var berre skinn og bein og virka heilt sløve i blikket.
Homofili er eit stort problem på fengsela på Madagaskar. Det er fangar i fengsla som har mykje pengar frå før. Dei kan kjøpe seg mat. Det er svært vanlig at dei rike fangane bruker en eller fleire av dei fattige som sex-slavar i mot at han forsørger dei med mat.
På fredag besøkte vi Madagaskars største fengsel. Det litt rett ved sentrum så folk såg ikkje så tynne ut her. Det er fordi det er lettare for vennar, slektningar eller frivillige hjelparar å komme med mat til fangane.
Dr. Velo gjer ein utrulig viktig jobb i fengsla på Madagaskar. Fangane setter utrulig stor pris på ho og respekterer henne høgt, dersom ho trenger noko hjelp ser vi at fleire fangar kommer ilande til for å hjelpe. Fleire kaller henne berre Mor.
Jobben hennar er som sagt å forske på Aids og å informere om aids i fengsla. Det som gjer at fangane setter så stor pris på henne er at ho møter alle med respekt og venneligheit. Ho har også skaffa dei bedre tilbud på fritidsaktiviteter.
På fredag arrangerte ho ein konkurranse i fengselet. Kvar avdeling fra fengselet stilte ein representant til ein spørrekonkuranse om aids. I tillegg hadde Dr. Velo skaffa godt musikkanlegg og mikrofonar. Det var mange som kom fram og spelte og sang. Det er faktisk ei ganske kjent gassisk gruppe som opptråtte, pga pengetrøbbel var heile gruppa i fengsel. Dette skjedde på ei slags sene i fengselsgården og det var utrulig mange fangar som satte utrulig stor pris på dette.
Trass i dei forferdelige forholda dei lever under så var dei fleste sangane som var sunget kristne lovsangar og alle sang med.
Veldig mange av dei som sitter i fengselet har vore inne i fleire år utan rettsak. Dei anar ikkje når rettsake kommer opp eller når dei kan få fri. Mens vi var i fengelet var det plutselig ein fangevoktar som ropte opp eit namn. Han sa dersom du kjenner denne fangen kan du fortelle han at han kan gå, han er fri. Vedkommande fange ante fortsatt ikkje at dette var dagen han skulle sleppe ut. Seinare når vi var på ei lita omvisning på fengselet møtte vi på fangen. Han hadde då fått på seg klær og var klar til forlate fengselet. Dette tærer sjølvsagt på psyka. Du veit ikkje om du vil sleppe ut i dag eller om ti år.
Forholda i dag er forferdlige, men det satses på å få opp forholda. Prosjektet som Dr. Velo er med på er eksempel på dette.
Les mer og se bilder

HOME OG PRAISE, THAILAND

En ny uke er over... Vet jeg har sagt det før, men tida går sykt fort! Til tross for litt sykdom i thailand-teamet har det vært en veldig bra uke. Det må jo bare bli bra, med de nydelige ungene rundt seg!! Jeg trives veldig godt på jobb, selv om det også er litt tøft. Ungene kommer fra veldig fattige kår. Noen har foreldre med alkohol/narkotika problemer og noen bor hos besteforeldre fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de. Ungene trenger masse omsorg og kjærlighet, og det er det ikke vanskelig å gi de! Her kommer litt bilder fra Home of Praise og noen fra slummen rundt...

Disse tog skinnene går forbi Home of Praise, og det kommer faktisK tog der også noen ganger daglig! Og det er stas for ungene! Det er faktisk dagens høydepunkt! Når de hører tuuut fra toget, hyler alle og blir helt i hundre! Her har de stilt seg opp for å se!

Les mer

GREETINGS FROM BERGEN

Hi, people... I am sorry that I haven't posted anything lately... But I was busy and lazy... But I am going to try to be a nicer girl!Just some pictures to keep my blog quite organized... ehehe...Me and Kamphet, a very nice guy from Hald, in our FARWEL party... His mobile was always ringing during the classes, and this is a good reason to have this picture here, isn't it?

Now I am in Bergen, once more... The ciy was in a very beautiful snow time when I arrived. Maybe to welcome me? hehehe...
We were sliding down Fløyant with that cars (akebrette) ... Very nice, funny, and painful (when we were falling down... heheheh... but it is OK!)

Read more

IMMANUEL DAGHJEM, THAILAND

Her kommer rett og slett noen bilder fra Immanuel Daghjem, hvor jeg jobber tre formiddager i uken! Til sammen er det ca 90 unger på daghjemmet, i min klasse er det 17 elver på 6 og 7 år. Dette er de eldste på daghjemmet. Herlige unger! Mine arbeidsoppgaver er å ha litt engelskundervisning med de hver dag, og ellers er det egentlig bare å være der å leke med de! Selv om språksituasjonen fremdeles er litt vanskelig, går det veldig greit! Og hvor mange er det som får applaus og stooore glis når de entrer rommet om morgenen!? Det gjør i alle fall jeg!

Les mer og se flere bilder

MADAGASKAR
Hvertfall. Det er en barneskole i en bitteliten landsby som ligger laaaangt fra allfarvei! Det er litt kult, veien er så sinnsykt dårlig noen steder at jeg henger i beltet ned i dumpa og treffer nesten taket når vi homper opp igjen... (det at det faktisk er belte er også litt godt egentlig.. deilig å faktisk føle at man henge fast i bilen, og ikke bare faller helt over på andre sida av bilen i hver sving). Vi måtte gå det siste stykket inn til landsbyen fordi de turte ikke kjøre over den .. kremt.. ganske så falleferdige brua for å komme inn i landsbyen.Det er to klasser, og da vi kom fikk jeg og Ingelill hver vår klasse og beskjed om å starte. Da hadde vi to timer engelskundervisning.. vi visste ingenting om nivå så jeg stod litt rådvill der et par sekunder før jeg hørte at ingelill dro igang "Head, and shoulders, knees and toes" på andre sida av veggen.. så da gjorde jeg det samme!Etter to timer med ungene var det tid for å undervise de eldre. Dvs. engelsklæreren, rektor og et par andre voksne folk i landsbyen der.

Her er jeg i gang forran tavla, mens de skriver flittig ned.

Her er Ingelill i gang med å lære de matvarene på engelsk!

Spennende å prøve å undervise på en sånn skole... Ånkli landsbyskole, langt utpå bygda... Gøy å se litt mer av landet rundt også. På SFM er vi jo på en fancy skole med to etasjer og mange rom osv.. Litt mer primitivt detta her, og litt mer spennende kanskje...?

Les mer

My life in Norway !
I like Norway very much because I want to be pastor in Norway Church, no I am joking
In Norway I work in the church , kindergarden . I like my work and I have many things to do
but I very enjoy with it... oh I like very much about går på sky
ok to day i have to talk alitterbit
I like My praceticplase.

Salome

SHALOM

Vi vakna i sju tida. Lakenposen min var våt, boxeren min var våt, madrassa mi var våt og eg fullstendig dehydrert.
Vi er på båten Shalom. Drog laurdag 30. desember. Vi har segla i seks timar med Shalom. Då kom vi fram til ein utrulig idyllisk landsby, Boeny Aranta. Den låg langs ei strand som var fylt med palmar og fiskebåtar. Folk kom strøymande til når dei såg oss. Det var fryktelig mange unger i denne landsbyen. Når vi kom dit såg vi først på ei vasspumpe Shalom har satt opp. I denne landsbyen det ikkje går ann å komme seg til med andre framkomsmidler enn båt fins det ein helsestasjon reist med midler frå Askøy kommune, ganske artig. Det var ein spesiell følelse å gå rundt i landsbyen. Folk her lever i enkle hus som er bygget på sand. Utan elektrisitet og utan mobildekning. Vi var inne i eit hus, når det kom vindkast blåste det gjennom veggen, som var laga av noko slags bambus rør. Det var ikkje ein fattig landsby. Fiskarane her gjer det godt og det virka som folk hadde det bra. Vi venta på stranda på å bli henta i gummibåt tilbake til Shalom. Det var i ferd med å bli mørkt og det var utrulig fint. Fiskebåtane låg langs stranda og det palmetre og fine fargar.

Natta blei ganske hektisk. På grunn av den utrulige varmen, Mahajunga er ein av dei varmaste byane på Madagascar, bestemte vi oss for å ligge på ute på dekk. Lugaren hadde temperatur og luftfuktighet som ei badstue. Etter vi hadde lagt ute begynte det å regne. Så måtte ned i lugaren. Der låg eg og vrei meg i to timar, så var det ut på dekk igjen, det hadde slutta å regne. Då var det eit nytt problem. Det å ligge å høyre på mygg som suser rundt kan vere ganske irriterande i Noreg, men det e verre her. Kan tross alt få malaria av myggen. I sju tida vakna vi. Hadde svetta enorme mengder i løpet av natta, so følte meg heilt uttørka. Men vi gleda oss til å feire nyttår på denne plassen. I løpet av dagen var vi inne i landsbyen og gjorde oss betre kjent. Gjekk ein liten skogsttur, såg papegøyar, kameleonar og nokre gigantiske baobao tre. Vi tok gummibåten til ei mindre øy. Der bada vi på ein veldig idyllisk plass. Det var det varmaste badevatnet eg har vore borti. Sjølv om vi var overoppheta so var det so vidt vi kjente temperaturforskjellen når vi gjekk ut i vatnet.

Les mer

NYTT FRA KAMERUN
Lørdag morgen ringte vekkerklokka klokka 05.30, for et B-menneske et noget ukristelig tidspunkt å våkne på, men misjonærlivet er ikke bare, bare! Kari Helene, Tor Marius, Einar og jeg skulle på tur til landsbyen Belel på ungdomsleir. Hvor Belel låg visste vi ikke, ei heller nøyaktig hva vi skulle gjøre, men på tur skulle vi! Evangelisten Jeremy skulle være med oss, for han skulle holde prekenen der på søndag. I og med at skulle vise film lørdag kveld, måtte vi ha med oss projektor og andre tekniske greier. I god afrikaånd, tok det litt tid før den kom på plass, så avreisa ble ikke klokka 7, men klokka 9.

Så bars det iveg på en humpete vei. Det var ikke air condition i bilen, så vinduene var åpne for å lufte litt. Og sida det er tørketid og særs støvete, ble vi så å si nedstøva. I løpet av helga fikk Einar og Tor Marius en fint rødskjær i håret. Veien utover til Belel var ikke en god vei, og bilen vi kjørte i, hadde nok kjørt en del slike veier før, så den var godt slitt. Så 5 km før Belel, stopper bilen, og sjåføren hopper ut, akkompagnert av noen gloser…
Det viste seg at HELE hjulet hadde falt av.. akkurat hvordan det har skjedd er uvisst, men biltur i Afrika er seriøse greier. Vi 4 ungdommene ble plassert på 2 mototaxier, og resten av turen inn til Belel, var faktisk særs behagelig! 

Vel framme i Belel, bars det rett inn i kjerka, som var fylt til randen av ungdommer. Kamerunere imponerer meg gang på gang, de er utrolig flinke til å ønske folk velkommen!
Å være gjester her er gildt, for vi blir tatt veldig godt vare på. 
Utover ettermiddagen ble vi servert god mat, presten stilte stua si til vår disposisjon, så der ble alle måltider tilbrakt.

Vi visste nok ikke heilt hva vi egentlig skulle på, et ungdomsmøte av noe slag. Det vi havna oppi vart et langt årsmøte for ungdomsarbeidet i regionen; på fulani..
Les mer

NYTT FRA FANDRIANA

Nå bynner virkelig tida å gå!! Vi har faktisk bare to måneder igjen der nå. De får påskeferie den 29. mars, og da er vi ferdige med jobben vår der. Ingelill og jeg er i oppstartsfasen på å lage musikal (på engelsk) med studentene på lærerskolen.. det kan bli veldig spennende! det skal litt til å lære seg såpass mange replikker på at språk man ikke kan så godt! så vi er litt spente på åssen detta blir... men vi gleder oss.Vi har autitions te helga.. da skal vi se på ca 50 elever som ville være med på musikalen en og en... hehe, det kan bli ei lang helg ja... Så skal vi fordele roller og i de to siste månedene skal vi for det mest jobbe mot denne musikalen som skal holdes i mars før vi reiser tilbake. Hver helg skal være øvelse til musikalen!! oioi, spennende.. Men gleder meg. Det blir sikkert kjempegøy! også en flott måte å bli litt bedre kjent med elevene på skolen.Og nå har jeg altså internetthelg... Det er litt deilig å komme hit til Antsirabe en gang i mellom og dusje og sjekke mailen og gå ut om kveldene og sånn! Livet er herlig, er det vel ikke?!
Les mer

Nå har me vert i Fandriana i 2 uker og jobba. Antallet engelsk timer i uka har økt, og me har i tillegg begynt å undervise i matlaging( Kver onsdag har elevene akt som sløyd, sying, risplanting og heimkunn)E jo litt morsomt, dokke vett jo at eg ikke akkurat e kjent for å ver nogen god kokk, så e litt løye. På onsdag sku me lære de Kanel boller. Måtte steke de i stein ovn ute, og ble kanskje ikke helt sånn som kanel bollene hjemme ser ut…men men det e det ingen som vett, gikk greit det.Så nå vett alle ka boller e ( fant ikke noge engelsk ord for det, så alle går å seie boller på skolen) .
Les mer

The trip to Argentina went well. 15 hours one way in a bus isn't my dreamday/night, but we survived, and got to see some incredible sights! Just look at the pictures below!!
We went to a city called Foz do Iguazú and from there took a cab to Puerto Iguazú in Argentina. We stayed there one night, and in the days we went to the Iguazú national park. It was just amazing! The river and the waterfalls seperates Brasil and Argentina.

Read More

Vi fikk vaere med en venn av oss som er lege i et av Madagaskars 99 fengsler. Laererikt, men en veldig sterk opplevelse og treffe paa disse menneskene og se hvilken forferdelig situasjon de er i.

Madagaskar er rangert som verdens niende fattigste land. 61 % av befolkningen lever med
under en dollar om dagen. Fattigdommen kommer klart til syne i fengslene på Madagaskar.
Det er i overkant av 20 000 fanger i landet, presset inn i fengsler med en total kapasitet på 12 000 personer. Livet i fengslene er hardt og livstruende. Med minimalt med mat, er de veldig sårbare for sykdommer, og mange dør av underernæring.

Jeg skimter fengselet et stykke borte da vi har kjørt fem minutter på en avsidesliggende vei. Det som ser veldig lite ut fra avstand skal snart få stemme med realiteten, og det er vanskelig å forestille seg at over 700 mennesker kan bo her. Vi kommer oss gjennom porten og ankommer fengselet. Vi blir tatt i mot av en fange som hjelper oss å bære ut maten som vi har tatt med. Han var nok en av de ”rikere” fangene i og med at han fikk komme ut av fellesarealet, og i tillegg så han velernært ut....
Les mer

Før jul hadde vi opplæring i hvordan lage vaffelrøre, og hvordan bruke vaffeljernet. De tre søstrene på strikkegruppa hadde nemlig et vaffeljern som deres mor hadde fått fra ei norsk dame. Artig å kunne lære de å bruke det!







Litj-julaften ble spesiell. Søndagsskolen der hadde bestemt seg for å ha evangeliseringturer til landsbyene rundt, og vi fikk være med den kvelden. De lasta trommene på noen sykler, og så dansa vi til nærmeste landsby. Langs veien bars det i stummende mørke sammen med dansende og syngende barn og unge. Framme i Gnetti, var det dansing og synging rundt trommene, og rytmeløse norske jenter prøvde seg på dansestegene. Innimellom var det vitnesbyrd om Jesus, før vi dansa heim igjen. Ei opplevelse for livet!

Jula i Gadjiwan var veldig fin, ei opplevelse som jeg vil ta med meg videre i livet! Skulle jeg beskrevet alt ville det tatt for lang tid. Vi fikk mange nye inntrykk og jula blir nok aldri heilt den samme. Jeg er veldig glad i jula heime og, men det å kunne oppleve ei litt annerledes jul med fokuset helt og holdent på Jesus var flott. Heime i Norge kan nok budskapet drukne litt i gaver og mas, men her er det ei feiring fordi Jesus ble født!
Les mer

Siv i aksjon.. Kunne de muligens ha satt seg litt lenger unna? Denne dagen hadde jeg 5 grupper før lunch... jaja.. Det var lissom ikke meninga, men to grupper slo seg sammen...

Les mer

Greetings from Mateus, Romualdine and Dino

Greetings from Paulette, Myriam, Salome and Khamtphet

Greetings from all the international students on infield at Hald.
Some of them who stay in Bergen saw the sun for the first time since October......

JUNIOR CHRISC CAMEROON
This is Tor Marius and Einar in action in Cameroon

Her er vi på gudstjeneste på Dang. Proppfull kirke og skikkelig sang! Høsttakkefest i Kamerun er hakket mer "livvåt" enn i Norge.. Her danser damene foran alteret i glede over gavene i livet de er velsigna med. Veldig artig å kunne delta på høsttakefesten!

Første bilde i serien; Transport i Kamerun. Dette bildet har Tor Marius tatt den første dagen i Kamerun, da vi begynte kjøreturen nordover til Ngaoundéré. Fullstappa bil, masse poteter i bagasjerommet pluss ei dame "utapå" potetene. Ikke rart de ser på oss kvite som sære og strenge, når de sitter på hos oss på de til og med ha på bilbelte, og ingen får sitte på lasteplanet...

"Madam Østrid" som lærer! Dette er på kvinnesenteret, og denne dagen hadde vi siste prøve før jul. Klassen min er opprinnelig 45 elever, men sida flesteparten ikke er der til vanlig, gikk ikke prøven så bra.. Håper det vil bedre seg etter jul! Sjå den lille tavla, forresten. Ikke enkelt å ha undervisning når det er den tavla som er eneste hjelpemidde..! Jaja, on se debrouiller!

Les mer

Halo!I want to ask you: how are you?I am totally fine... But, sometimes, Norway is so dark, isn't it? I know it can make us feel a bit down, but this is the reason why i have been in so many "light moments"... hehehe.. Santa Luiza (the Saint of the Light) is very much remebered in this time of the year hear!In the kindergarten, we have rememberd her as well. We visited an elder's house, and sang some Santa Luzia's songs, and we also had Santa Luzia's bulla... By the way, I have eaten it many times: in the kindergarte, at home (twice... because I live in this christian house) and yeasterday at my friend's house. It has been very nice. Jeg liker det!I have cut my hair, how u can see... By my self! Nice, isn't it? hehehe.... this is what is not more on my head... hhehhee... Probrably, guys will see no difference. But i like it!What I have been doing so far? I have been "singing in the rain"... It has been raining non stop... I have been in Bergen for 2 1/2 months, and I have had just 4 or 5 days withour rain! Vi snakkes!

Read more