Rock som solist i Orkland Mannskor

Fra Trondheimsporten:

Orkland Mannskor hadde Påskesang med tema "Følg meg til de levendes land". Bedehuset var fylt med forventningsfulle tilhørarar som ville oppleve påskebudskapet framført av mannskoret som i sine over 50 år berre har hatt to dirigentar! Koret hadde fleire solistar, men størst lykke gjorde Rockalain Fanomezantantsoa (Rock) frå Madagaskar, da han song "Kjærlighet fra Gud" på gassisk med ein gassisk melodi i lag med koret! Orkdalsprosten Birger Foseide heldt andakt og samlinga vart avslutta med kveldsmat. Fin avrunding av Påskehelga!
Ole Trygve Foseide har sendt oss noen mobil-bilder, derfor ikke den beste kvaliteten.

Helene på TV2 i beste sendetid!

Her kan dere se et strålende innslag med Helene på Waschera på TV2 i går ettermiddag:
http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=224092&itemId=241748

Easter; Family Camp

Edson writes:

The Family Camp started and it was nice to know more about Norwegians and their habits. I can not deny that I could know more about Norway too: -15 Celsius degrees. The lowest temperature I have experienced in my life! Something I can not forget: a lot of snow. Everywhere you looked you could see snow, snow and more snow. Without talking on the frozen floor and the effort I have done in order to remain standing, but it did not work three, four or more times…

Read more

Thirsty

Eline in Cameroon writes;


Yes, I am thirsty. Not on water. Not on coffee mocha (even though that sounds good), but thirsty on more of Cameroun. I’m sitting in my room, realizing that it’s less than one month before I head back home to Norway. Good old Norway. But something makes me feel at home here in Cameroon. I can’t put words on it.
(....)
I decided to “move” to Gadjiwan where I went for Christmas to live with a Cameroonian family.
(....)
Eline kept surprisingly calm when she walked towards the “new home”. I didn’t know much; just that the father was the catechist in the church and the mother was the leader for Femmes pour Christ in the village. They had 5 children, three of them staying with them and two moved out.
I was welcomed with open arms. The family was: Mom Josephine, dad Albert, sisters Solange and Bea and younger brother Epi. Of course they had longer and several names, but that was what people called them.
The house- my room was with the window at right
Read more

Ein kikk inn i fengselet

Ola på Madagaskar skriv:

I dag fekk eg og Marita besöka eit fengsel her i Tana. Det var delt opp i tre flöyar; vaksne menn, vaksne kvinner og ikkje-myndige.Fyrst av alt mä eg berre seie at fengselet ikkje var slik eg hadde trudd. Eg säg for meg celler og gitter og luftegärdar, vakter og stakkarslege fangar, men röynda var litt annleis. Etter ä ha kome inn gjennom resepsjonen og passert mange murar og tjukke stäldörer, som vart stengt godt igjen bak oss, kom du etter kvart inn i ein slags liten landsby. Eigentleg var det som fleire landsbyar med stäldörer mellom seg.Herreflöyen var eit virrvarr av bakgater og marknader og vakttärn og fangar og vakter og boder og kol, kyrkjer og selgarar og skumle fangar som skulte olmt. Etter kvart fann eg ut at det nok var litt meir system enn det fyrst säg ut som, men korleis vaktane kan halda orden pä rundt 3000 fangar ein slik plass tykkjer eg er imponerande. Det var lett ä merka at fangane var naturleg delt inn i gamle ein plass, skumle ein plass og dei litt uskuldege ein annan plass.Dameflöyen var for det fyrste mykje mindre enn herreflöyen, og for det andre mykje koslegare. Her var det planter og blomster og ungar. Trur mödre fekk lov ä ha med seg ungane inn i fengselet.Sä til sist var me innom dei ikkje-myndige fangane. Alder 14 - 20 är. Dei som var tjue hadde sona sidan för dei var 18, truleg lenge för.

Les meir

Kvinnedagen i Kamerun

Helene skriver:

8. mars er kvinnedagen i Kamerun. Og 8. mars er kvinnedagen i Norge. Og i resten av verden også. Men i Norge gjør vi ikke store sakene ut av det gitt. Her er det livligere. Jeg ble med Mambo til festplassen for å se på alle de flotte damene, og for å se på defileringen, som er et slags 17.mai-tog.. bare at det var et 8.mars-tog da. Det viste seg forøvrig etterhvert at Mambo også skulle gå i toget, så da var jeg plutselig midt inni det. Men det var gøy. Mange timer venting i stekende sol, mange damer i like kjoler, mange inntrykk og mange smil.

Les mer på Helene's blogg

Home of Praise

Miriam in Thailand writes:

Home of Praise (HoP) is a kindergarden in the middle of the Klong Toey-slum in Bangkok. It's also my second workplace at the time. At daytime the ground is used by babies and small children up to 3 years. It's a normal kindergarden like every other. While I am at Immanuel two of my team mates work here.

It is however when the small children have been picked up by their parents, that the fun begins. Tree days a week HoP is open for anyone who would like to drop by. For two hours children can play and have fun under the supervision of adults (amongst them me and my team mates). We call it afternoon activities or AA. The age of these children varies from 2 - 15 years.We have lots of toys and games both to play inside and outside. The assortment we have is probably not bigger than the one a normal Norwegian family has, but it feels big considering the area we are in. Many of the boys like to come just to play football with their friends. We provide the football and the goals.

Read more

Partner Meeting in Mandal

This week the contact persons from Norway, Brazil, Cameroon, Thailand and Laos have been gathered at Hald together with the contact persons from Fokus and Act Now. We have worked very hard with the new Partnership Agreements and budgets, and we really think that in 2008 - 2009 all the Team Nettverk participants have a lot of good tasks and activities to look forward to.

Hva er nakenhet?

Hege i Thailand skriver:

Før vi dro ut til dette landet var jeg nervøs for hvordan det ville være å ha på så mye klær i den varmen som ventet oss. Jeg spøkte litt med thaiene som var så faue at de måtte dekke skuldre og knær. Det er visst like dumt som å vise andre kroppsdeler. Dette gjelder særlig kvinner, og skuldrene er verst.I Phibun hadde vi hus med hage som var ypperlig til soling. Men da var det viktig å låse porten slik at ikke hushjelpen plutselig skulle komme å se oss "naken". For det er sånn det føles nå. Disse "absurde" tankene om å dekke til skuldre og knær har blitt en del av meg. Selv om jeg kan bruke singlet her i Bangkok, skjer det sjelden, og det ville aldri skjedd i Phibun.På hotellet ved kysten i dag, fikk jeg sjokk over hvilke friheter turister faktisk tar seg. En vestlig dame i femtiårene sprader selvsikkert inn i lobbyen, kun iført bikini! En bitteliten bikini som dekker det alle nødvendigste. Av og til lurer jeg på hva thaiene faktisk tenker om oss hvite rike. Blir de vant til disse halvnakne menneskene? Eller er det like pinlig hver gang de ser dem? Det stritter jo helt imot deres kultur.

Dataundervisning på Centre Socio Menager

Helene storkoser seg i Kamerun:

Her underviser vi jenter som aldri før har rørt en datamaskin. Vi har brukt tid på å bli kjent med mus og tastatur. Tenk så fasinerende det egentlig er: at når du flytter musen til høyre, så er det en pil på skjermen som gjør akkurat det samme! Og at du kan trykke på bokstavene på tastaturet, og så kommer både tall og ord opp foran deg. Og ikke minst: at du kan lagre det du skriver, og deretter finne det igjen neste uke!! Moro!
Skolen har nå 5 maskiner, og jentene er veldig ivrige og engasjerte. Jeg storkoser meg hver tirsdag og torsdag på CSM. Utviklingen er enorm! De lærer fort, eller, relativt fort.. Nei, de lærer fort!! De kunne jo ingenting. Og nå kan de masse. Jeg er stolt av jentene på Centre Socio. De er flinke. Det er givende.

Les mer

Skiing

Edson from Brazil says:

I will remember: February, 9th and 10th, 2008. Maybe 21 is a good age to try ski for the first time in life. It was for me! Together with my Norwegian family, I could understand and be introduced to the famous ski.Gullingen (western part of Norway) testified my first experience with ski. The place was whitely covered with snow. Some small hills, some trees without leaves and, luckily, few people are witnesses of those first and funny falls I have experienced by learning how to ski.To start, I walked three hours. The effort is nothing comparing to breathtaking views along the way. While looking and admiring the landscapes, I could relax my legs.Speaking on legs, I need to say: ski is a kind of sport that uses our whole body. From head to toes, everything is important to ensure balance and movement. As a beginner, I can not deny: a soft pain comes the day after in your legs. But it does not prevent you of accepting one more time in order to experience another kind of ski.That’s what happened: I tried “slalåm” (in Norwegian) that means “downhill ski”. We use different equipments: shoes and skies are specials for this mode. To me, it is not possible to try downhill without an instructor. And, thanks God, I had one. When I got up in the mountain I asked him: “Wow! Do we need to take this slippery way to get down?”. With his instructions, bit for bit, I could go down slowly. When the speed increased and I could not manage to reduce, my solution was to sit down.Normally, it takes less than one minute to go downhill. I can remember a little boy – about 9 years-old – passed by me three times. My first experience with downhill took around 10 minutes to get back down from the hill. Is this a record in the sport?Surely, it was remarkable

The power of the white human being

Inki in Madagascar tells a funny story, meeting the police in Madagascar:

We are white. It is so obvious. As if it wasn’t enough getting glances and comments on the streets because our skin colour is so noticeable, the police have to stop us too. One Saturday Eline and I got to borrow the Norwegians’ car. We were so ready for a road trip to Ambositra (1 hour North), where we would buy each other birthday presents and have a nice restaurant meal. It was a long time since we’d driven a car, so we were quite nervous and very excited.When we were driving home from Ambositra, we got pulled over by the police. This isn’t just peanuts, because in Madagascar the police have huge rifles on their back. You have to fear them for them to get respect… As it was my turn to sit behind the wheel, I was quite nervous as I rolled down the window.this is a nice road in Madagascar!“Salama tompoko,” I said politely and smiled. Could he see that I was nervous? Apparently he didn’t care. He had stopped us for private reasons. After having flattered us with compliments about our appearances – and found out we teach English – he explained that he’d like to learn too. Trying to impress us with the knowledge he already had, he said “I love you” and hoped for a positive answer. What to do?! He was the police, so I had to act in a proper way. Eline and I couldn’t help but laugh – and that saved us from the awkward moment. At the end he asked me for my driver license, indicating it was ok if I had left it at home. After having seen my name and the date of birth, he used the information to get to know me better. Luckily we got away soon enough. “See you, mademoiselle Swan,” he said at last. Well, we’ll see about that…We had to be stopped twice again by different police on our way back. These smelled of alcohol and had the same purpose as the other one, but we got away safely and somehow managed to avoid giving them our number…

Read more about Inki's experiences

Infield in Thailand and Brazil

Gunhild in Brazil says:

(...) Men jeg hadde det utrolig fint i Rio. Var kjempe koslig aa treffe Synnove, Kjetil, Agnar og Oystein igjen. Det aa vare litt norsk igjen var deilig!! (.....)

Miriam in Thailand says:

Last week we had visitors. Inger Johanne and Monika, our teachers at Hald, came and had a course for the Hald students from Thailand, Laos and Serbia. It was great to see both the teachers and the other students again. We did a lot of serious work like evaluating our stay so far and making goals for the rest of the stay.
However we had much sparetime too. Elephant tracking was one of the things we did.

22 22 63 71

Yaoundé er hovedstaden i Kamerun. I Yaoundé ligger det et trivelig hotell. Det hotellet heter Hotel Tango. Oslo er hovedstaden i Norge. I Oslo ligger det et trivelig bakeri. Det bakeriet heter Baker Hansen. Hva har Hotel Tango i Yaoundé og Baker Hansen i Vogts Gate 68 i Oslo til felles bortsett fra at det er to trivelige steder plassert i hver sin hovedstad?? Ja, nå kan du lure nå...
Men det har seg nemlig slik at de har det samme telefonnummeret! Tro det eller ei.Tlf nr. til Hotel Tango er nemlig 22 22 63 71, og det er det sannelig til Baker Hansen i Vogts Gate også. Snakker om sammentreff. Så nå er det bare å slå på trå’n :)

Hentet fra Helene's blog

Brown Cheese

Reflection of today by Glad:

It's cheese but brown. Well just like how it's called. The norwegian people, they think, or they say it's sweet. And maybe some international people, but hehe, I think it's kinda in between sweet and salt. Anyway, I wanted to through up when I first tasted it, a few months ago, but now, seems like I cannot eat breakfast without it, what a spell!!!!!!

Read Glad's blog

På jobb i Bangkok

Karin skriver:

Tirsdag, onsdag og torsdag fram til lunsj er jeg på Immanuel Day Nursery, en førskole for barn fra 3-6 år. Jeg er i andre klasse, der det er litt under 20 barn på fem år. I mai begynner disse i tredje, her har man "sommerferie" i april og halve mai. Om morgenen er det samling for andre og tredjeklasse, med litt undervisning, sanger på thai og engelsk, en lek etc. Så er det dopause, før det er samling for alle klassene klokka ni. Da er det oppstilling, flaggheis og kongesang (da står de på sitt roligste), sanger og bittelitt undervisning. Så er det melkepause, før klassene har en time undervisning. Hver dag har jeg en halvtime engelsk med dem, to dager med andreklasse og en dag med tredje. De er så gira! Nå hilser de i vei og sier hva de heter, og når de bygger med duplo ramser de opp fargene på klossene. Veldig motiverende. Etter undervisningen er det leking fram til lunsj, så er det tannpuss og soving. Tirsdag har andreklasse sportsdag (da er det gule uniformer i stedet for den vanlige røde og hvite) med leking oppe på takterrassen. Fredag er jeg på Lovsangshjemmet, en barnehage for unger fra 6 måneder-3 år. Her går det stort sett i å leke med og klemme på ungene, samt tørke snørrete neser titt og ofte. Klokka ni er det flaggheis og kongesang her også, og så har de samlingsstund hver dag. Mellom samlingsstund og lunsj har vi sansemotorikk på fredager, det er gøy! Da er det trampoline, krypetunell, basketball og andre aktiviteter. Etter lunsj er det soving.
Tirsdager er jeg og Lise på ettermiddagsaktiviteter her. Da er det frilek og engelskundervisning. Ungene er fra 4-5 år og opp til tidlig i tenårene. Jeg prøver å lære dem nyttige ord og fraser, og plukke av dem mindre bra ord som "fuck you". Noe engelsk har de da lært på egenhånd.
Onsdager er vi alle sammen på ettermiddagsaktiviteter, det er formingsdag. Til nå har vi malt, perlet og lekt med Play Doh. I tillegg er det leking.

Les mer på Karin's blog

Gode grunner til å søke Hald Internasjonale Senter

v/ Elisabeth Mulelid.

- Få venner for livet
- Dra på utplassering til Brasil, Bolivia, Peru, Serbia, Rwanda, Uganda, Kenya, Kamerun, Tanzania, Madagaskar, Laos eller Thailand i 6-7 mnd.
- Få sjansen til å lære ett nytt språk
- Dra på bli-kjent hyttetur uten mobil og kontakt med omverden
- Ta utfordringer- Lær å jobbe sammen i team
- Lær mer om deg selv
- Gå på fjelltur med bind for øynene
- Ha morsom kjøkkentjeneste, vasketjeneste eller vakttjeneste
- Se lærerne dine rappe
- Drikk kokosnøtt for første gang i livet
- Arbeid i et utfordrende miljø, og få spennende oppgaver
- Få minner og venner for livet i praksislandet

Rett og slett få ett av dine beste år i ditt liv!
HALD ER ABSOLUTT TIL Å ANBEFALE!!

Les mer og se flere argumenter og bilder på bloggen hennes ved å klikke her

Dancing in Norway

Photo:Edson Munck Junior
It was the new year´s day, and that was my way of celebrate because I knew that we were going to a teenager´s party and I realized I will not be able of dancing, even Norwegian dance, and also because I kind of were missing Brazil and all its traditions this time of year.This is a very famous dance coming from North of Brazil called CALIPSO it a good rhythm, , once started you can never stop, I wish I could teach some Norwegian, but it has to do with moving your hips, kind of complex , if you know what I mean, hehe... but I am sure they would love to learn that dance.

Cirene from Brazil is dancing, "The movie"

Å jobbe i slummen

Å jobbe i slummen tar på fordi der er alltid mørkt siden den ligger under en stor veibane. Det er veldig skittent der, og grisene og hundene går om hverandre, så jeg føler meg ikke så ren når dagen er over. Vi får og vite om en del historier til barna som går der, og mange har det ikke bra i hjemmet. Salg og bruk av narkotika, fedre som får seg flere familier og spilling preger hverdagen til mange av barna. Men slummen er ikke så fattig som jeg på forhånd trodde. En del har fine biler, flere har både datamaskin og TV, og mange hadde nok hatt mulighet til å komme seg bort fra det livet de lever. Problemet er bare at de har vokst inn i miljøet, og Thailand er et klassesamfunn, og en klatrer som regel ikke over klassen en er født inn i.Er en født i den fattige klassen begynner man på skolene som koster lite eller ingenting. Også må man fortsette på samme typer skole, til slutt dropper mange ut av skolen.Her er mange ting det burde blitt tatt tak i. Tro ikke at norske barn spiser mye godteri, thaibarna slår de langt ned i støvlene! Spesielt spiser barna fra slummen mye godteri, som desverre blir erstatning for skikkelig mat, som fører til tynne, underernærte barn. Det fører og til tenner som råtner, mange av barna i barnehagen og på skolene har kun svarte stubber igjen i munnen sin.

Les mer på Lise's blogg

Infield in Norway

Cirene says:

I am having such a great time at Hald, it is really nice to meet all the International Students, it is like when we first came here, of course with a slight different: every place is white.The classes has been very important in order to make us look back over all time in Norway until now. Today there was a class about building on strengths, and it was great, very interesting subject. We were told to focus on our weaknesses, and even in school the system goes like that. You have to be good in every areas in this life, if you are not, people starts push you dow as if you were in some level not so clever as the others. It made me think on my information work when back to Brazil, I want go to some school and share one of theses things I have been learning while in Norway, also because it has been a blessing for me, so why not just share!

(.....)

I am so thankful I am in this place where I can be challenged and even encouraged to try new thing, although I few sometimes powerless! But God has opened my eyes to see that He want to use my life, and I only need to be willing and wait for His guidance. Read more

Gwladys says:

The second of january, ah! what a long journey and tireing, but very exiting, well simply cause I was gonna meet every one again.

(.....)

Monica and Agnar picked us up, cause we had as usual too many extra laguage for just 5 girls we had 20 bags or something..Anyway!Seeing everybody again was just so amazing, I never imagined that I would miss this senter that much... Read More

Edson says:

During the break between classes at Hald, Agnar - our teacher - taught us a new snow-game. So, we decided to play. Video by Nan (Thailand). See the movie